Det er vanskelig for mange med Asperger på syndrom, at ting endrer seg. Det kan være både fysiske ting og rutiner. Det kan være nok til at vi låser oss og går helt inn i oss selv. Det kan være problematisk at du flytter på en DVD i samlingen, fordi den skulle stå akkurat der.
Og hvorfor? Kanskje bare fordi det var der den stod, eller inngikk i et viktig system du ikke fatter. For deg er det ikke perfekt å ha en bok liggende ved siden av Macen som du ikke leser i, men for meg kan det bety at jeg oppnår en balanse. Jeg har gjerne en bok av Gro Dahle der, da kjenner jeg meg som en del av samfunnet.
Med Asperger, har man utfordringer i hverdagen som folk flest tar for gitt at skal fungere, som enkelt samspill mennesker i mellom. Det kan være et mareritt for en med Asperger. Det kan være noe så enkelt som å bli spurt om noe på tven, og jeg da ikke klare å svare på at en håndballkamp varer 60 minutter fordi jeg ble avbrutt i min tv-titting. Det stokker seg og jeg mister evnen til å snakke.
Det skjedde i de dager, altså tidlig i desember, landslaget tapte gruppefinalen mot Sverige. Fokuset mitt ble altså flyttet (fra håndballen jeg prøvde å være i ett med) uten at jeg var klar til det. Jeg var ikke berett, jeg satt på nettbrett og så på tv. To aktiviteter som jeg var oppslukt og fylt opp av. Det passet ikke for meg med et input jeg måtte besvare der og da. Jeg tar ikke sånne forstyrrelser og dialoger på strak arm. Samtaler må skje i min tur og orden. Vanskelig for deg, ikke sant?
I dag er jeg ganske vippet av pinnen når vi skriver oss inn i januar. Noen er vippet av pinnen fordi de våkner i bakrus. Jeg er vippet av fordi det ligger et overveldende år her og bare venter på meg. Eller det venter ikke, kalenderen sier allerede 2018.
Hjelp, jeg må skrive Happy new year! Det er jo det vi gjøre i disse dager, det er en årlig rutine, et mantra, noe vi ikke kommer utenom uten å føle at livet rakner mellom hendene på en. Fy farao det er slitsomt å henge med på tralten; selve livets gang.
aspergerinformator.com 