Stille som snøen

snowoliver7

Noen tror, at gutter med Asperger prater og prater ustanselig om særinteressen sin. Noen gjør det, men ikke alle. De er ofte ganske sjenerte. Noen gutter har riktignok, som også noen jenter, ADHD i tillegg! De er eller har kanskje vært urokråkene i klasserommet. Det at man ikke passer inn kan også opptre som bråk. Men realiteten er ikke alltid sånn i praksis; han finnes den stille gutten med Asperger syndrom! Jeg skriver med utropstegn, så viktig er det å få skrevet dette innlegget til alle landets lærere.

snowoliver4
Noen ganger, er gutten med Asperger veldig alene og isolert med interessene sine, fordi de også må skjerme seg fra lyder og sosiale settinger. Noen synes det er vanskelig bare å spise middag med familien, og julebord som det krydde av i desember kan være langt unna deres komfortsone.

snowoliver2

De stille guttene, har kanskje ikke kjæreste og faller utenfor «normal» utvikling. Noen ser på dem som enstøinger. Men i virkeligheten er de viktige personer i samfunnet vårt. De kan bidra i jobb eller være gode samfunnsborgere for familie og venner. Det gjelder å slippe dem til, inkludere og heie frem. Det gjelder å både inkludere og se styrkene der andre ser svakheter.

snowoliver1

Det trenger ikke være negativt at man er hyperfokusert på noe eller ikke gjør hverdagslige gjøremål på automatikk. Det er annerledes, men ikke alltid verre. Selv var jeg stille og sjenert jente som i stedet for å gå på fest i ungdomsalderen lekte mor, far og barn med unger i nabolaget. Det kom det noe godt ut av, for noen barn som ellers ikke hadde hatt sånne forbilder å leke med. Ja, jeg tror faktisk at i en liten periode var jeg et kult forbilde selv om jeg egentlig mislyktes sosialt blant mine jevnaldrende, ikke mestret å vokse opp og ble utestengt fra samholdet.

snowoliver3

Dette å leke med småbarna er kanskje vanskeligere for gutter. Det å bli akseptert sånn. Jeg kunne bli betraktet som barnevakt og fikk faktisk min første jobb sånn – gjennom å være flink med barna. Jeg fikk jobbe to timer hver ettermiddag i barnehagen rett ved der jeg bodde (og lekte). Jeg ble også ansatt som barnevakt av flere av foreldrene til barnehagebarna. De stolte på meg og regnet meg med.

snowoliver5
De stille gutta, satt gjerne inne mens jeg lekte ute i en snøhule. De turte ikke det, sitte sånn med mindreårige. Bli sett. Risikere derpå å bli ertet, kanskje dynket i snøen. De muret seg heller inne og leste Donald Pocket, Fantomet eller andre tegneserier. Og med det tror jeg du skjønner tegninga: Gutten med Asperger kan være veldig stille. Snakk med han, likevel.

snowoliver6

Modell: Kaye Wiggs

Reklamer

5 kommentarer om “Stille som snøen

  1. Hei. Jeg har fulgt bloggen din en god stund, men har ikke vært så flink til å kommentere, selv om jeg burde gjort det mange ganger. Beklager så mye.
    Nå måtte jeg bare få skryte litt, både av alt du har skrevet før, og spesielt denne gangen.
    Skulle nesten tro du har møtt sønnen min, så bra som du forklarer her.
    Jeg er altså mamma til en Aspergergutt, som nå har blitt en voksen mann. Sammen fant vi ut navnet på annerledesheten hans. Takket være et lørdagsmagasin til lokalavisa i Bodø, med tittelen «Den stilleste gutten i klassen», falt alle puslespillbrikkene på plass. Han var 23 år gammel da diagnosen endelig ble satt, men da hadde allerede mange traumer fått satt seg godt fast.
    Nå bor han sammen med oss, og håndterer to småhunder kjempebra, han som har vært livredd hunder.
    Takk skal du ha for den fine bloggen din. Håper ting kan bli bedre for deg framover, slik at du kan få være deg. Takk for flotte bilder også, de er helt nydelige og uttryksfulle. Varm klem til deg.

    Likt av 1 person

    • Tusen takk for veldig hyggelig kommentar og tilbakemelding. Så fint å høre at gutten din har hundene og håndterer dem. Dyr kan bety enormt. Den stilleste gutten er dessverre ikke den som får hjelp først. Lykke til med hverdagen deres. Det er innimellom tungt å leve med Asperger, men det kan også være veldig fint – både for oss og våre pårørende.

      Liker

  2. Hei. Jeg føler nesten at jeg begynner å kjenne deg selv om vi aldri har møtt hverandre. Dette innlegget traff meg fordi jeg har jobbet med flere gutter med både autisme og asperger, og jeg har opplevd både klovnen, urokråka, skravlebøtta, den rolige, den sjenerte og den tilbaketrukne. Det de alle har hatt til felles er omsorg for andre og gode hjerter💗 Og alle har hatt utrolig mange gode sider hvis man bare vil se det. Jeg håper og ønsker at du har mange rundt deg som ser dine💕

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s