Jeg har tidligere skrevet om at jeg ikke ser nyheter fordi det blir for mye for meg og jeg tar på meg skylda som morder, brannstifter og Gud vet ikke hva jeg kan finne på når jeg føler meg i medias søkelys.
Sannheten er heldigvis at det er få kriminalsaker jeg har noe med å gjøre. Selv om jeg av nyheter i perioder har fått en del angst, er jeg nå der at jeg bruker dem som en trygghet i dagen. De kommer jo til faste tider. Og jeg får enda flere brikker på plass i dagsplanen min.
Det er noe trygt i å få vite hva som faktisk skjer. Det er fint å vite hvem som er statsminister, hvem som er den norske stemmen utad i verden utenom kongen som stort sett er taus annet enn til nyttårstalen. Det er kjekt å høre hva Trump bestemmer og hva nikkedukkene samtykker til og er med på.
For meg er det trygt å vite at når det skjer noe, får jeg også vite det. Det som de andre vet og er stille om. Disse hemmelighetskremmeriene jeg ikke holder ut. Den uutholdelige angsten for hva jeg kan ha gjort eller ikke gjort. Nyhetene forteller, snakker og viser i bilder.
Derfor liker jeg nyheter. (Det er det samme landet.)
Så bra!
LikerLiker