Diagnose(ne) fargelegger personligheten

Jeg er ingen av diagnosene mine, men er preget av dem. De fargelegger deler av personligheten min. Noe er blått, noe er gult, ja jeg er faktisk hele fargepaletten. Jeg er så kreativ at jeg ikke kan slutte å assosiere, samtidig tenker jeg bokstavlig så når jeg skriver om at diagnosen fargelegger personligheten min MÅ jeg si blått og gult, og nå kom lilla og grønt og rødt også. Blander vi alt blir det ganske brunt som puben nede i byen.

Jeg er et menneske nå, og jeg var det i går og er det i morgen. Jeg er født med Asperger, det andre av diagnoser har kommet til gjennom å leve livet. Det har kommet til meg som en regnbue etter regn, blomsterbukett i bursdagsselskap eller et arr etter selvskade. Så mange ulike uttrykk har diagnoser. Noe gir meg positive egenskaper og takknemlighet og ydmykhet, noe annet er dype sår som trenger tid for å få gro. Jeg er personlig farget av livet.

Men jeg tenker svart-hvitt. Det er farger det også, for meg, og en stor del av sykdomsbildet mitt. Jeg skriver om dette med at ingenting er avbalansert og middelmådig. Litt som liv og død og enten eller. Og her er jeg nå, høyt eller lavt, i et dokument som skal postes på bloggen min. Det skal romme hele spekteret av svart-hvit-tenking og sprudlende fargeglede.

Asperger er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse på autismespekteret. Siden den er et syndrom, eksisterer kjennetegn på flere områder av funksjonsnivået mitt som sosial relasjon og kommunikasjon. Jeg kan likevel snakke helt normalt med deg og det er ikke sikkert at du ser verken regnbuen min eller den bruke puben, ei heller den svarteste depresjonen.

Jeg er ikke en skrulling, men jeg liker å tulle litt. Så smiler og ler jeg for meg selv, for jeg får så morsomme ord i hodet mens jeg skriver. Forståelsen av Asperger ligner av og til på en illusjon med stereotyper fra media, mens det i virkeligheten ser litt annerledes ut – akkurat som at dette fotoet egentlig ikke er en akvarell; jeg bare fargela det sånn.