Dirty the Snowman – om å føle seg som skitt

Det er siste dagen i januar. Det er enda kaldt og enda elsker jeg engler og snømenn. Men ikke alt er som det var. Sola står tidligere opp og det er bittelitt lysere om ettermiddagen. Ikke så mye at jeg tenker over det, men jeg kan lese forandringene i media. Og apropos media og spesielt sosiale media: Jeg med Asperger tappes i energinivået mitt av dårlige samtaler på Facebook og det får meg til å føle meg som skitt.

Hva er en dårlig samtale? Det er en samtale der du ikke forstår meg og jeg ikke forstår deg og resultatet blir at du sier feil ting og jeg slår hånden av deg. Et eksempel er et fotografi jeg hadde tatt, som jeg viste vedkommende person A. Vedkommende kommenterte ikke bildet, komposisjonen, eksponeringen eller uttrykket men sa konglene jeg eier var supre. Når er kongler supre? Jeg satt igjen som bare skitt, hvis jeg ikke kan oppnå noe, et uttrykk, EM følelse, med bildene mine er jeg vel ingenting? Videre ble samtalen kort og enveis. Og jeg blir sittende her, som den skitten av et menneske jeg kjenner meg som, å undre:

Hvorfor spør du i vei om hvor folk har hytte når du egentlig ikke kjenner dem? Hvorfor spør du meg om mine foreldre? Hva er interessant med smalltalk? For dette er smalltalk er det ikke? Dette er store spørsmål, fordi de er de som skiller meg fra dere. Vi kan ikke kommunisere jevnbyrdes når jeg blir sint fordi jeg ikke forstår hva du vil. Jeg hisser meg jo opp og stresser og kunne fått både høyt blodtrykk og hjertestans. Dør samtalen vår hen, eller hele relasjonen med dette? Derfor ofrer jeg sosial omgang – for å slippe å føle meg så dårlig som jeg gjør nå. Det sosiale har ikke høy nok verdi for meg til at jeg går all in og du tror jeg er enten ond, psykopat eller einstøing.

Samme dag, ble jeg av et personal bedt om å ha en fin helg. Hvordan kan jeg leve opp til det? Dette skjønner ikke du eller han eller henne eller hvem det nå var som slang høflighetsfraser etter meg. Det var en nevrotypisk person som ønsket meg alt godt for helga. Men denne forventningen stresser og kommanderer meg! Jeg ble sett og fikk samme hilsen som andre personer. Jeg blir sinna og kjenner meg som en skitt som ikke klarer å smelte inn i varmen og forsvinne som en snømann. Det er det jeg vil i intense relasjoner – smelte inn og forsvinne (i mengden og overalt ellers). Sånn føler denne «Aspergeren» det. Er det skitt for deg å høre det?

Reklamer

4 kommentarer om “Dirty the Snowman – om å føle seg som skitt

  1. Vi kan ikke kommunisere jevnbyrdes når det f.eks.gjelder bildene dine om du ønsker kommentarer om komposisjonen og eksponeringen, da jeg har nada peiling på fotografering. Men jeg elsker det du fotograferer, så annerledes, rått, alle følelsene utenpå, du får uttrykt så mangt med de «ingrediensene» du bruker. Jeg ser du er super i det du gjør, både skriving og fotografering, for meg betyr det mye å omgi meg med bilder og tekster som betyr noe for meg (egoist, som jeg er), og det jeg ser f.eks. i bildet av den snømannen som tydeligvis har vært i litt hardt vær for en snømann å være, er en snømann som er sterkere enn vi skulle tro, selv om en flammekaster har vært rettet mot han, så består han, kanskje overraskende både for han selv og oss som ser på, han er lagd av hardere materiale enn alle trodde. Og jeg synes fortsatt han er vakker, med arr og slunkne kinn. For øynene er de samme. Er dette deg? Beklager om jeg legger for mye i bildet, men slik er jeg, tolker bilder og tekster slik jeg vil, så de passer til mitt verdensbilde, men kan ikke si en døyt om lukkertider, eksponering og fototeknikk. Nå har jeg ikke Asperger (tror jeg, men har likevel mange av de samme følelsene), jeg føler også at det er litt rart når folk sier «ha det fint!», gid det var noen magiske ord som gjorde at jeg garantert fikk det fint….men jeg har lært at det er en høflighetsfrase, og at folk stort sett liker å si det og få det, så da slenger jeg også rundt med disse høflighetsfrasene, og innbiller meg at alle kan lære seg å leke «folk flest», men der tar jeg altså feil, takk for rettledning. Men det er en grei måte å avslutte en samtale på, for også jeg kan bli matt og tappet for energi av enkelte mennesker, så da vrir jeg meg unna videre prat og avslutter med ha-det-bra for liksom ikke virke så forferdelig avvisende og negativ. Så vil jeg bare beklage om jeg har kommet til å være en av de som ødelegger dagen for deg, det er ikke min intensjon.

    Liker

  2. Kjære Helene – dette er en ærlig beskrivelse av dine følelser, og det er fint å lese. Du har full rett til å føle som du gjør. Jeg leser de to andre kommentarene og tenker at de begge føler for å unnskylde seg… Jeg tror ikke at det er det du ønsker. De har ingen grunn til å unnskylde seg for å ha ønsket deg god helg, like lite som du har grunn til å unnskylde deg for å føle det du gjør. Ingen trenger å ta ansvar for andres følelser, og jeg tror at verden hadde blitt et bedre sted hvis alle selv tok ansvar for egne følelser. Jeg liker bloggen og bildene dine, for begge deler gir meg et perspektiv jeg ikke nødvendigvis hadde fra før. Takk for det😊

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s