Kinesernes ti tusen ting og andre betraktninger

Jeg satt på den vante plassen min i rommet og oppdaget at bunken av ting rundt meg vokste. Det var bøker, ei brusflaske, iPaden, tegnebrettet og etuiet til headsetet. Det var kabler og en elektronisk penn – og jeg er ganske sikker på at noen av delene på noen av dingsene var made in China.

De har virkelig fått det til i Kina; det å produsere til en billig penge og handle med I-land som Norge, med konkurransedyktige priser og jeg vet at Canon fra et av de andre store asiatiske landene, nemlig Japan, er ypperste kvalitet til kameraet mitt. Ja, de har fått det til i Asia, og jeg takker med blandete følelser idet jeg drukner litt i ting. Det er fordi at inni meg, er det også en liten del som vil leve mer minimalistisk. Det å greie seg uten så mange gjenstander som kanskje bare suger energi ut av meg, som den tomme brusflaska det blir mange av hver eneste dag.

Plasten resirkuleres, trøster jeg den miljøvennlige delen av meg. Den blir brukt om igjen, flaska mi, til noe helt annet. Og apropos flasker, de som er laget av glass brukes av Kirkens bymisjon og (andre) kunstnere til vaser, karafler og lysestaker. Så kanskje drakk noen så det gikk opp et lys, bokstavlig talt til lysestaken som vi fyller med stearin. Noe går opp i røyk men kan gi lyspunkter, energi og glede på veien, og akt er ikke bare bruk og kast – heldigvis og priser meg lykkelig og takknemlig.

Mange med Asperger er opptatt av logikk, det å vite tingenes historie, eller bare å samle på ting eller gjøre en betydelig innsats for miljøet. Det er nettopp dette mangfoldet jeg ønsker å formidle: Det finnes mennesker med autisme som hamstrer og det finnes mennesker med autisme som velger et minimalistisk liv – akkurat som forskjellene forøvrig i befolkningen.

Uansett fortjener vi respekt, om vi hamstrer eller er tilbakeholdne i forhold til å eie ting, om vi handler fra Kina eller den lokale butikken eller av bonden sjøl. Det kan være prioriteringer eller årsaker den ganske nordmann ikke vet om. Noen føler seg mer hele hvis de kan identifisere seg med ting, mens andre kjenner befrielse uten. Noen av oss er redde for å møte andre, og bestiller alt på Internett. Andre setter pris på den lille samtalen over disken og lærer seg navnet på de ansatte, og det er kanskje den eneste sosiale kontakten på den dagen. Til ettertanke?

lokalhistorieherboddekuasomkommedmelka1BLOGG

Lokalhistorie; her bodde kua som kom med melka.

Reklamer

9 kommentarer om “Kinesernes ti tusen ting og andre betraktninger

  1. Ja, jeg er en av de som tenker at alt skal ordnes via apper, mail, internett osv. Når det gjelder f.eks Nav er det et stort tilbakesteg. Jeg skulle ha papirer derfra i går. Hadde før tatt 2 minutter, men i går tok det 4 timer… ventetid, opptatt, mail, ringe, feil person osv. Vel vel…

    Ang. resirkulering så har jeg en tom vinflaske (alkoholfri) i vinduer med en rød plastrose i :-). Synes den er veldig kul 🙂

    God fredda 🙂

    Likt av 1 person

  2. Jeg tenker at uansett om man har «ti tusen ting» eller bare det ytterst nødvendige, er det aller viktigste at man trives best mulig. Mens jeg får glede av å stadig redusere det lille jeg har, er det andre som får glede av å stadig øke en samling. Vi har alle ulike personligheter og interesser, noe som krever ulike ting og omfang av ting. Selv ønsker jeg å forminske enda litt mer, men det er en langsommelig prosess når jeg har så lite å ta av.

    I dag har jeg kvittet meg med noen ting: et sengesett med for mye farger (jeg sover ikke godt i rødt), et håndkle med mønster og ganske mange tekstfiler digitalt. Det føles deilig å gi slipp på 8-10 år gamle dagboknotater, som det egentlig ikke er så mye mening i.

    Jeg er glad for at du har Canon’n din fra Japan, så du kan fange det du finner vakkert her i verden.

    God fredag!

    Likt av 1 person

  3. Jo, jeg tenker ofte på at vi «drukner i ting». De siste åra har jeg prøvd å være bevisst hele tida, – på ikke å kjøpe ting vi ikke trenger, – og heller prøve å kvitte oss med en del. Hos oss har vi bøker og bokhyller i de fleste rom. Har gitt bort mange bøker, men det er ikke så mange som vil ha. Selv leser jeg bare på pc eller Kindle nå, – kjøper IKKE flere vanlige bøker. ( Men jeg har kjøpt dine!)
    Det er et tankekors, det å handle lokalt, også. Å bo på ei øy gjør at nesten alt må handles borte, og mye blir pr postordre. Noe med free shipping fra e-bay.
    Du får stadig tankene mine i sving, du, Helene, – med bloggene dine. Lenge siden jeg har kommentert nå, men jeg er der og jeg leser. Alt.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s