Identitetstyranniet – eller et valg som gir meg en fullstendig identitet

Noen mennesker med utviklingsforstyrrelser, som Asperger også er, velger en ferdig identitet. Da slipper man å forholde seg til alle de faktorene en identitet innebærer. For eksempel kan man velge å være goth eller veganer. Man trenger bare å forholde seg til at man har tatt det valget.

Er man goth, hører man på en bestemt musikk og går med mørke klær og har gjerne piercinger. Er man veganer, lever man et liv der man aldri belaster dyrene og maten man spiser er også fastsatt til en viss grad. Man får ikke bare en identitet, men også et levesett. Alt dette, kan føles veldig ryddig og oversiktlig tror jeg.

Jeg med Asperger, synes det er enkelt å følge regler (og smertefullt å bryte dem). Regler er ofte tydelige, presise og konsekvente som igjen gir meg veiledning til hvordan jeg skal leve. Nettopp derfor har jeg også skjematisk inndelt dagene mine etter når jeg spiser, ser TV, sitter ved Mac og legger meg. Med skjema og regler, rutiner og rettesnorer er jeg langt på vei et helt menneske.

Velger man identitet som «blitzer» eller «gother», er man automatisk en del av det fellesskapet, blir inkludert, og det blir enkelt å møte nye likemenn. Når man møter en annen fra samme subkultur på gaten, hilser man og finner ut hvem den andre er slik at sosiale relasjoner kommer helt av seg selv og blir så mye lettere. «Medlemmene» i gruppa har felles levesett og står for mange av de samme verdiene, hvis de hører til en slik form for identitet.

Det handler ikke bare om å vite hvem man er, eller hvem den andre er, for det finner jeg kanskje ikke ut. Det må jeg leve med. Identitet er nemlig så mye, at å forstå hele selvbildet sitt kan være en stor oppgave og kanskje noe en med en utviklingsforstyrrelse aldri får helt tak på. En sånn ferdig identitet som jeg skriver om i dag, ville faktisk gjøre at jeg slipper å finne ut at hvem jeg egentlig er! Det er fantastisk godt når man er usikker på seg selv og andre, og sliter med å finne fellesskap uten klare trekk å feste identiteten min til. Jeg får et pusterom hvis jeg går inn i en kategori og ikke trenger å stå opp som bare Helene, naken og sårbar.

Rollen min som datter, pasient, blogger, dukkesamler, fotograf og forfatter, er alle hatter jeg kan ta på meg for å føle hvem jeg er. Men begynner jeg å tenke på meningen med livet, hva akkurat denne jeg vil med livet mitt og den typen tanker, blir jeg fort usikker. Da misunner jeg goth-gjengen på Oslo S eller et tilsvarende fellesskap. Jeg trenger nemlig en «hatt» kamuflert som en tøff jakke av selvsikkerhet.

Modell: Av Lillycat Cerisedoll. 

Reklamer

5 kommentarer om “Identitetstyranniet – eller et valg som gir meg en fullstendig identitet

  1. Jeg tenker at mange kanskje kan føle et felleskap med andre, om de er innenfor en bestemt gruppe. Men man er likevel veldig ulike, selv om begge kanskje har en fotointeresse, er veganere eller skribenter. Det gir ikke automatisk noe fellesskap i det hele tatt.

    Vi er alle ulike mennesker, og selv om vi har én ting til felles, finnes det likevel mange varianter av den ene tingen. Identitet er så mye mer enn de enkeltdelene vi er satt sammen av, og man trenger så absolutt å forholde seg til alle faktorene en identitet er satt sammen av selv om man velger en slik «ferdig identitet».

    Jeg kan sette mange merkelapper på meg selv, og når man som menneske er såpass mye ulikt, trenger ikke det å gjøre ting hverken ryddig eller oversiktlig. Tvert imot kan man bli en del av for mange ting.

    Jeg skjønner tanken din om identitet og ønsket om å høre hjemme et sted, men jeg tror ikke det ville ha løst noe om man slapp å finne ut av hvem man egentlig er. For man er aldri bare én ting eller passer innenfor én gruppe.

    Faktisk har jeg funnet mer ut av hvem jeg er ved å frigjøre meg fra alle disse merkelappene. Fordi jeg som menneske er så mye mer enn alt dette. Ved å identifisere meg som veganer, fotograf, blogger, skribent, overvektig, singel, ufør, einstøing eller en av de andre utallige gruppene jeg passer innenfor – setter jeg begrensninger for hvem jeg kan være. Noen grupperinger går i hverandre, noen er ikke en viktig del av hvem jeg er som menneske.

    Identitet kan være vanskelig, og det er ingen fasit på hva som er rett for hver og en av oss. Jeg skjønner at det er slik du ser det, men for meg blir det å se verden med et veldig snevert blikk.

    Likt av 1 person

    • Jeg ser det ikke helt sånn jeg heller, jeg så det mer som en «rettesnor» for de som ønsker å ha en fellesskapsopplevelse. Men jeg er helt enig med deg i at man er unike, og at det med identitet er mye mer. Det er jeg også inne på i innlegget mitt, og jeg tror ikke at å for eksempel å være goth tar det bort. Men det gjør kanskje at en bestemt gruppe ofte lettere snakker sammen, folk man kanskje bare hadde gått forbi på gata hvis man ikke hadde noe felles. Ønsker deg samtidig en god kveld!

      Liker

      • Jeg tenker bare det blir for lettvint å tenke at dette felleskapet vil føre til at man slipper å finne noe mer ut av hvem man er, det var det jeg reagerte på. Det er klart det kan være fint å ha noe til felles, og det muligens vil være lettere å inngå sosiale relasjoner. Vi mennesker søker jo ofte mot folk vi har noe til felles med.

        Jeg mener bare at det blir for generelt. Et godt eksempel er jo det å være veganer. Det eneste jeg faktisk har til felles med andre veganere, er at vi ikke bruker noe animalsk. Det kan finnes veganere som overhodet ikke bryr seg om dyr, men er det på grunn av egen helse eller miljøet. Noen bryr seg kanskje ikke om miljøet i det hele tatt. Noen jobber med dyr, andre misliker dem. Noen spiser utelukkende frukt, andre lever nesten bare på junk food. Man trenger ikke engang ha så mange verdier til felles (selv om mange også selvsagt har det).

        Det er bare lett å tenke at man for eksempel som veganer (eller goth for den saks skyld) er på en bestemt måte. Noen ting har man selvsagt til felles, men det kan være så minimalt, at det ikke engang gir noen fellesskapsfølelse. Derfor også merkelapper være litt hemmende, spesielt hvis man ikke passer godt inn i den typiske forestillingen om en gruppe.

        Mulig jeg høres litt dyster ut når jeg skriver det på den måten. For det finnes selvsagt mange fine fellesskap for de fleste livsstiller og interesser. Jeg tenker også det har mye å si hvordan vi lar våre interesser og livsstil få forme identiteten vår.

        God kveld til deg også 🙂

        Likt av 1 person

      • Jeg skjønner, men satte det vel litt på spissen og fokuserte denne gangen på det positive med å ha fellesskap knyttet til interesser. Selvfølgelig er det ikke sånn for alle, men jeg prøvde å få frem slik det er for noen av disse menneskene. Litt som med nordmenn langt utpå fjellvidda, de hilser på hverandre som om de var gamle kjente mens de i byen bare strener forbi hverandre. Vi blogges.

        Liker

  2. Jeg har nok erfart gang på gang, at f.eks. «hard-rock-folket» omfatter hele skalaen, fra myke pusekatter til nesten følelseskalde tøffinger. Og at en goth kan være redd og sårbar eller selvsikker og modig. At alle «grupper» består av mennesker fra hele skalaen… Men samtidig skjønner jeg godt hva du mener. Gruppetilhørighet kan gi trygghet og fellesskapsfølelse. Det kan kjennes fint å dele paraply med noen.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s