tilleggsvansker

Tilbakegløtt i psykiatrisk behandling

dør1BLOGG

(Noe fiktivt.)

Jeg ropte «hore» nedover korridoren, den lange kremhvite mot det eggegule listverket. «Hysj,» sa mamma inni meg mens sykepleieren sa kaldt:

– «Nå tar du det med ro.»

– «Hore, hører du?! Jeg tar det ikke med ro.»

Ordene haglet fra meg som skudd i førstegangstjeneste eller rådyrjakta. Skuddene, alias skrikene traff veggene, ble som tapet i alt det sterile og hvitaktige og mens gardinene blafret.

– «Nei.»

– «Slutt!»

– «Slipp!»

– «Ikke bestem over meg!»

– «Jeg vil slå!»

Og så fulgte jeg opp ordstrømmen min med et hyl, langt og intenst. Derpå helt taust sagde jeg opp armene under genseren mens vi blødde i pikekor, vi kvinnelige selvskaderne i landet vårt.

dør2BLOGG
Lukke en dør. Åpne en annen.
Reklamer

7 kommentarer om “Tilbakegløtt i psykiatrisk behandling

    1. Takk for klem. Jeg sitter litt i klem, for i dag blir jeg ikke forstått. Mine behov for forutsigbarhet blir ikke ivaretatt.

      Vi får drømme om våren, med gress mellom tærne og løvetann i søkeren. Jeg gikk på let i dag, og fant en flekk med mose som tittet ut der det for en uke siden var snø. Verden er vakker, noen ganger. Takk for at du er en del av den.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s