(Noe fiktivt.)
Jeg ropte «hore» nedover korridoren, den lange kremhvite mot det eggegule listverket. «Hysj,» sa mamma inni meg mens sykepleieren sa kaldt:
– «Nå tar du det med ro.»
– «Hore, hører du?! Jeg tar det ikke med ro.»
Ordene haglet fra meg som skudd i førstegangstjeneste eller rådyrjakta. Skuddene, alias skrikene traff veggene, ble som tapet i alt det sterile og hvitaktige og mens gardinene blafret.
– «Nei.»
– «Slutt!»
– «Slipp!»
– «Ikke bestem over meg!»
– «Jeg vil slå!»
Og så fulgte jeg opp ordstrømmen min med et hyl, langt og intenst. Derpå helt taust sagde jeg opp armene under genseren mens vi blødde i pikekor, vi kvinnelige selvskaderne i landet vårt.
aspergerinformator.com 
Kjære, vakre vene<3
LikerLikt av 1 person
Vet ikke om jeg er så vakker, men jeg er i alle fall oppriktig når jeg skriver, og det er ærlige er noen ganger vakkert, andre ganger bare vondt og trist. Men det meste kan bli til gode språklige bilder, hvis man vil. Og jeg vil formidle!
LikerLikt av 2 personer
Du er vakker nok, Helene, vakker og klok ❤ Og du skriver om vonde ting, på en fin måte…
Jeg håper du får en grei lørdag ❤ ❤ ❤
LikerLikt av 1 person
Sterkt å lese. Sender deg en klem på denne rolige lørdagen.
LikerLikt av 1 person
Takk for klem. Jeg sitter litt i klem, for i dag blir jeg ikke forstått. Mine behov for forutsigbarhet blir ikke ivaretatt.
Vi får drømme om våren, med gress mellom tærne og løvetann i søkeren. Jeg gikk på let i dag, og fant en flekk med mose som tittet ut der det for en uke siden var snø. Verden er vakker, noen ganger. Takk for at du er en del av den.
LikerLikt av 1 person
Klem ❤
LikerLikt av 1 person
Takk
LikerLikt av 1 person