Komplementær

En komplementærfarge er en farge som ligger på motsatt side av fargesirkelen. Oransje er komplementærfargen til blå, grønn er komplementærfargen til rød, og lilla er komplementærfargen til gul. Komplementærfargene står i sterk kontrast til hverandre. Og akkurat sånn, opptrer noen av diagnosene mine.

Mens jeg vil ta minst mulig plass gjennom å veie lite, opptar jeg stor plass i helsevesenet som anorektisk. Jeg trenger noen som bestemmer at jeg spiser. Jeg trenger noen som innenfor et kompromiss godtar lav kroppsvekt, mens de samtidig holder det på et forsvarlig nivå, nok til at vi overlever på i alle fall kort sikt. Jeg klarer ikke dette normale selvansvaret for næringsinntak. Så mens jeg veier lite og krymper meg, skriker sykdommen etter oppmerksomhet. Det er en stor kontrast og et antiklimaks.

Mens jeg ikke synes jeg fortjener noe og bør bli straffet, skader jeg meg sånn at det trengs medisinsk innsats, sying og kanskje førstehjelp. Jeg trenger at noen passer på meg hele tiden for at det ikke skal skje som kronisk selvskadende og impulsstyrt. Jeg er hjelpesløs alene, og klarer ikke hevde meg over behovet for å skade meg for å gjenvinne en slags balanse i et kaotisk liv.

Mens jeg hater en del mennesker i angst, elsker jeg noen utvalgte, idealiserer og viser stor omsorg for dem til stor kontrast til å kalle andre for drittsekk, avvise og stenge ute. Jeg opptrer i grenseland i relasjon til meg selv og andre mennesker. Det mellommenneskelige er litt vanskelig og noen ganger forstår jeg rett og slett ikke følelser, særlig ikke andres, mens jeg samtidig er lammet av dem, mine egne.

Mens jeg har overutviklede evner innenfor noen felt, spesielt det kreative med ord og bilder og er et talent, har jeg samtidig lidelse og tilstand der jeg er elendig på noen av dagliglivets aktiviteter, som du kan lese om her. Det hele jeg-et står i sterk kontrast til selvet, altså komplementær erklærer jeg meg.