Uncategorized

Mot strømmen – et intervju med Stian Orm

Hei Stian Orm, som er halvveis i bachelorstudiet i psykologi. Det blir et intervju om håp og ambisjoner blant mennesker med autisme. Vi to møtes gjennom en artikkel på Internett og senere på Facebook, det sosiale mediet.

Jeg tar av meg hatten, eller lua, og spør rett ut, for jeg med Asperger er så veldig rett på sak og ærlig av natur, et kjennetegn som mange på autismespekteret har til felles. Jeg tar bladet fra munnen, hva nå enn det egentlig betyr om man ikke skal tolke bokstavlig som jeg også gjør: – Hva er planen videre? – Mastergrad, doktorgrad og en forskerkarriere?

– Ja, en forskerkarriere høres spennende ut! Med det forbehold at jeg ikke har forsket noe ennå da. Vi er i startgropen på et forskningsprosjekt til bacheloroppgaven nå, og dette vil mest sannsynlig også fortsette videre til masteroppgaven. Så en mastergrad er en helt sikker plan. Etter det så får vi se, men en doktorgrad høres også spennende ut. Forutsatt at jeg ikke blir lei av å studere selvfølgelig. Men det er ingen fare for det foreløpig!

– Det er ikke småtteri. Jeg har forstått at temaet du vil spesialisere deg på er autisme. Du har selv diagnosen barneautisme. Har du autismen nå også, selv om du er voksen?

– Barneautisme er vel egentlig bare en oversettelse av begrepet infantil autisme, der infantil er latinsk for barnslig eller umoden. Begrepet henger nok bare igjen fra den gangen autisme ble kalt infantil psykose (barnepsykose) o.l.

– Det er litt forvirring i diagnosesystemet og dette med barneautisme får meg til å undres om man vokser seg ut av det. Det høres jo sånn ut, men autisme er jo en livsvarig tilstand. Vet du mer om dette Stian?

– Selv om det kan høres ut som om det er noe man vokser av seg, så regnes tilstanden i likhet med de andre diagnosene innen spekteret som livslang. Når det er sagt så vil det jo med diagnoser alltid være et spørsmål om man oppfyller alle diagnosekriteriene som er satt for diagnosen og nylig har det blitt fokus på at noen personer innenfor autismespekteret ikke oppfyller diagnosekriteriene i voksen alder (https://forskning.no/psykiske-lidelser/2016/08/noen-blir-nesten-kvitt-symptomene-pa-aspergers-syndrom).

Jeg nikker, for jeg kjenner igjen at man kan lære seg å leve med trekkene og reagere annerledes på et annet stadium i livet og skjønner at Stian kanskje opplever litt av det samme mens han forteller videre om det som består:

– Jeg tenker likevel at autisme blir med de fleste, og i hvert fall meg selv, som en del av personligheten. Og selv om jeg hadde mye større vansker som barn enn det jeg har i dag, så føler jeg at autismen påvirker hvem jeg er og gjør noen ting slik som sosialt samspill med ukjente mennesker eller mye stress litt mer krevende enn det kanskje er for en del personer uten autisme.

– Hvordan er det å leve med autisme? Og hva skilte deg fra andre barn og deretter ungdom og ung voksen, fra jevnaldrende?

– Jeg tenker at autismen for meg har vært mest synlig i sosialt samspill. Som barn var det nok veldig synlig vet at jeg ikke kunne ta andres perspektiv og hadde stort behov for å styre leken dersom jeg skulle være med å leke. Som ungdom var det nok synlig i form av litt sosial klønete og vanskeligheter med å få venner osv. Mens jeg i ung voksenalder har lært meg mange strategier for å kompensere for sosiale vanskeligheter så merker jeg jo fortsatt autismen i sosiale situasjoner, men nå mer i form av at det kan være litt slitsomt fordi jeg bruker litt energi på å være bevisst og benytte meg av de ulike strategiene.

– Hvilke utfordringer møter du i studiet? Jeg går ikke ut fra at det bare er plankekjøring, selv om noen mennesker med autisme har noen fantastiske evner.

– Av utfordringer i studiehverdagen er kanskje det å skulle planlegge og være selvdisipliner nok den største utfordringen. Selv om jeg syntes jeg har mestret dette fint. Allikevel byr det på noen utfordringer å ha full studiebelastning og samtidig holde på med politikk, foredrag og andre ting ved siden av. Det blir ikke mange dager med helt fri og det setter min evne til å planlegge og strukturere på prøve, så det er noe jeg føler jeg har blitt bedre og bedre til etter at jeg begynte å studere.

– Hvilke arenaer er du aktiv innenfor autisme på nå? Jeg vil gjerne følge informasjonen du deler gjennom å studere og gi av deg selv. Er det sånn at du er autismekonsulent?

– Ja, jeg har firmaet Autismekonsult der jeg driver med foredrag, kurs og veiledning. Både alene og i samarbeid med andre. Jeg syntes det er veldig morsomt å kunne bidra med både min egen erfaring og det jeg har lært gjennom studier og egenlesing til å spre kunnskap og forståelse for autisme. Både hvordan det er å leve med og hva fagpersoner rundt kan gjøre for å hjelpe. Den siste tiden har jeg også samarbeidet med et medieselskap som holder på å utvikle en nettportal for kurs og informasjon om autisme og andre utviklingsforstyrrelser, samt programmer for å lære bort ulike ferdigheter. Dette er også et spennende arbeid og jeg håper at prosjektet blir vellykket og at denne nettportalen kan gi et viktig bidrag til fagfeltet.

– Hva vil du si til ungdom som drømmer om utdanning, men har fått høre at autismen deres er en hindring?

– Jeg vil si at de ikke skal høre på de personene som sier det! Dessverre er det fortsatt mange mennesker der ute som tenker at vi med autisme ikke kan klare ting og har lite å bidra med. Dette er helt feil og jeg mener at det er viktig at også vi med autisme får mulighet til å utnytte vårt fulle potensiale innen studier, utdanning og annet. Og selv om ting til tider kan virke vanskelig og se dystert ut så er det fult mulig å snu en negativ utvikling til en positiv. Det har jeg erfart selv.

– Hvordan er en ideell dag for deg?

En god dag for meg midt i semesteret er en dag med effektiv lesing av spennende lesestoff, en god lunsj og en middag ute med venner eller hos mamma eller mormor.

– Hvordan vil en ideell dag som forsker være?

– Hmm…. Jeg kjenner veldig dårlig til hva det innebærer å være forsker føler jeg. Men jeg liker jo veldig godt å holde foredrag og kurs. Så en fin dag som forsker ser jeg for meg at kan være å kunne formidle egen forskning til et engasjert publikum og føle at man virkelig klarte å formidle det på en god, morsom og forståelig måte. Da tror jeg at jeg ville følt både mestring, glede og tilfreds etterpå.

– Hva ønsker du å finne ut av og sette fokus på i samfunnet vårt som forsker?

– Det feltet jeg er mest interessert i og som jeg håper å få mulighet til å forske mye på er sosial-kognitiv utvikling hos barn og unge med og uten autisme. Så som forsker kunne jeg tenkte meg å finne ut mer om (vi vet allerede en god del om det) utviklingsmekanismer for sosial-kognitive evner og årsaker til vanskeligheter eller forsinkelser i denne utviklingen, og ikke minst effektive metoder for å fremme denne utviklingen, kanskje spesielt hos mennesker med autisme.

stianorm
Foto: Privat.
Reklamer

En kommentar om “Mot strømmen – et intervju med Stian Orm

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s