Det går opp og ned her i livet. Jeg har nok vært en del mer ned, og lenger ned, enn gjennomsnittsmennesket. Likevel har jeg vært heldig, for jeg har hatt og har mennesker som står støtt når jeg faller. Velter jeg dem med mine katastrofer, humørsvingninger og kraftig blåst, reiser de seg igjen og står… Fortsett å lese Heisatur
Stikkord: håp
Det røde treet
En av mine absolutt favorittbøker, er Det røde treet av Shaun Tan. Når alt er umulig og problemene tårner seg opp, kommer til slutt det røde treet utenfor, og er så vakkert som man drømte om. Jeg har laget meg mitt eget røde tre med dråpefoto. Overhodet ikke mitt beste fotografi, men symbol-verdien gjør at… Fortsett å lese Det røde treet
Hengende håp
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette. Hvordan jeg i all min håpløshet. Uttrykker håp. For det gjør jeg, i en periode som blir veldig tøff og vanskelig for meg. Jeg håper på et liv verdt å leve, på verdensdagen for psykisk helse. Ikke fordi det skal bli perfekt. Men fordi jeg kan… Fortsett å lese Hengende håp
Å ha et mål men ikke være der enda
Dette er noe jeg tenker på. Og føler på. Og erkjente, der jeg satt på sykehussengen før jeg fikk komme hjem igjen i dag. Jeg er i en prosess, med målet å klare seg litt mer selv. Men jeg er ikke helt der enda. Jeg er i behov av et stort hjelpeapparat. Det hjelper likevel… Fortsett å lese Å ha et mål men ikke være der enda
Bakgrunnen
Alle har en fortid. Min fortid er preget av kreativitet, tvang, sykehus, og å bli misforstått. Jeg har likevel klart å finne meg selv, alle disse gangene. Enten på skolen som elev der jeg ikke ble sett som meg, og på psykiatrisk der det negative ble problematisert og ingen forstod hvem jeg egentlig vil være.… Fortsett å lese Bakgrunnen
Høsten faller sammen
Den er allerede erstattet av jul, denne høsten. Vi gikk fra skremmende Halloween til julelys på verandaene og pepperkaker på Europris. Vi gikk fra fargeglade løvblader til nakne trær. Vi gikk fra skolestart til å innse at jeg skulle jo ikke på skolen, har ikke hatt høstferie, har ikke jobbet, har bare surret rundt med… Fortsett å lese Høsten faller sammen
Lyktestoplestrofe
Fiktivt. Jeg går gjennom gaten. En slik svart gate med gule sirkler, ligner måner, som summer i takt med regnet og jeg vannplaner som en bil uten veigrep og jeg forstår, at uten måner, fulle eller halve, ville alt vært svart. De står som påler i asfalten, månene. Lyser gult, lar snøen (h)vitne. Jeg har… Fortsett å lese Lyktestoplestrofe
Oppheve historiens dom
Noen ting, hører til historien min. Jeg vil ikke forandre den, men jeg ønsker likevel noe annet av fremtiden. Jeg vil ikke at alt skal gjenta seg slik at det blir en runddans og en historie hugget i sten. Jeg vet jeg liker det forutsigbare, men jeg ønsker likevel at denne historien skal ende bedre.… Fortsett å lese Oppheve historiens dom
Diagnose: Hvem har egentlig sagt at det ikke er håp
Da jeg fikk Asperger-diagnosen, fikk jeg vite at den ikke kan behandles, at den er medfødt og at jeg vil dø med Asperger. For en som er redd for forandring, er det en trygg beskjed. Men å ta fra meg håpet, når jeg allerede er langt nede, kan også være litt skummelt! Hadde det vært… Fortsett å lese Diagnose: Hvem har egentlig sagt at det ikke er håp
Smilehull
Fiktivt. En dag begynner jeg å høste rips til dessert med vaniljesaus. Det er så surt at det kiler i kinnene og lager hull til smilene og vi lager et pusterom mellom oss når vi setter oss og skal spise noe uten opplyst næringstabell og kaloriutregning. Det skjer etterpå, at vi sitter og spiser i… Fortsett å lese Smilehull