Barnet

Hvordan er det, å være barn i dag hvor alt skjer på en gang og samtidig som man spiser middag sitter kanskje mamma på Facebook eller Vg.no og snakker om dagens nyheter, privat og offentlig.

Hvordan er det, å være barn i dag, hvor hvor kul du er, måles i antall likes og du må lyve på alderen for å få profil på for eksempel Facebook? Blir man ærlig av det? Jeg tror en person med Asperger, vil føle at han eller hun bryter en lov. Bryter man en lov, blir jeg i alle fall redd for hva den neste jeg bryter er. Føler barnet seg kriminelt, for å gjøre noe de voksne ser gjennom fingrene på?

bella4gulBLOGGbarn
Gjennom fingrene,
glipper barnet der det før i tiden hadde en voksenperson å holde i hånda på vei til barnehage eller skole. Nå holder voksenpersonen i mobilen sin, opptatt av siste varsler på VG-sporten eller Yr. Alene går barnet, med hendene nedover kroppen.

Og så tilbake til da jeg var barn. Da sa mamma: Kommer om et øyeblikk. For en med Asperger syndrom er det et vanskelig utsagn fordi det ikke er en eksakt tid. Jeg ble rådvill. Jeg var det redde barnet, som ventet på mamma utenfor do, før vi skulle spille spill eller lese høyt sammen.

Men jeg fikk et forvarsel, på at snart skulle det fine skje, for det skjønte jeg at øyeblikk betydde, selv om det ikke ble målt i hvor ofte vi blunker, som jeg trodde en stund. Det måtte jo være logikk? Men verden er ikke logisk, det har jeg skjønt. Ei heller rettferdig, som alle barn bør behandles.

For dagens barn, skjer ting på flekken har jeg inntrykk av. Og det barnet, er jeg glad jeg ikke er! Alt skjer så plutselig at man ikke rekker å planlegge eller forberede seg. Er det er sånt klima vi vil at barn skal vokse opp i?

Hvordan er det, når middagen de spiste i fred og ro med trygge voksenpersoner plutselig er publisert på Instagram? Jeg undres. Kanskje spiller det ingen trille lenger, fordi man er blitt immun, eller så syns man kanskje det er litt ubehagelig at naboen vet at man ikke liker kokte grønnsaker eller søler mens man spiser suppe.

Reklamer

2 kommentarer om “Barnet

  1. Spot on! Du er dyktig 🙂

    Jeg er jo litt rar. Eldstemann liker å holde hånda ennå. Så når jeg går sammen med yngstemann glemmer jeg meg og griper hånda hans. Da får jeg skjenn, for HAN har jo vokst fra å holde hånda.

    DA er det greit med en mobil i hånda. Noe som er håndfast når de fem fingrene fra en barnehånd er blitt for store ❤️

    Klem

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s