Nå skal jeg skrive om noe skikkelig kjipt og skikkelig vanskelig. Det er nok dette symptomet som gjør at en del mennesker er skeptiske til å gå inn i et forhold eller relasjon med en person med en autismetilstand. Dere frykter vi ikke kan elske eller ha medfølelse, altså empati.
Empatiforstyrrelse handler blant annet om empatiutvikling eller begreper som theory of mind, mentalisering og innlevelsesevne, samt affektreguleringsvansker eller vansker med å bevare selvkontroll.
Som du kanskje forstod i avsnittet over, kan personer med mine symptomer som danner syndromet, både ha problemer med å føle empati OG problemer med å føle for sterkt i relasjonene. Vi sliter med å regulere oss i affekt og klarer kanskje ikke beholde roen. Vi blir oppjagde og kanskje sinte.
Det er ikke det at vi ikke føler noe når vi virker apatiske eller selvsentrerte og lite imøtekommende og kanskje avvisende. Men jeg innrømmer at jeg kan synes det er vanskelig å regulere følelsene mine og føle passe mye i enhver situasjon. Jeg kan føle for sterkt eller for svakt.
Når jeg føler for svakt, kan jeg kanskje virke likegyldig og bagatellisere dine følelser, fordi jeg ikke har det på samme måte selv. Jeg sliter altså med å ta ditt perspektiv. Når jeg føler for sterkt, kan jeg såre deg og da blir jeg noen ganger lei meg, for jeg er ikke ond. Ikke egentlig.
Jeg må ta meg selv ut av situasjonen og tenke over hva som egentlig har blitt sagt før jeg klarer å agere adekvat. Jeg må på en måte legge inn et filter mellom meg og omverdenen i form av reaksjonstid. Jeg må få tid til å føle, både fordi jeg kan mangle følelsen eller bli fylt av den, som misunnelse, glede, sinne, medfølelse og angst.
aspergerinformator.com 
Godt skrevet om noe som kan være vondt og vanskelig! Det er ikke alltid lett å finne en balanse i det å føle for mye eller for lite. Heldigvis er jeg ikke like «plaget» av det nå som før, siden jeg sjeldent omgås mennesker, og dermed slipper å forholde meg til det på samme vis. For det kan gjøre så ufattelig vondt når folk ikke forstår hvordan det er å føle for mye. Det er heller ikke spesielt greit når folk tror man ikke bryr seg eller gir dem den ønskede reaksjonen. Men noen ganger må det være lov å være likegyldig tenker jeg da. Både fordi man ikke orker å ta alt innover seg når man har det tøft selv, men også fordi det blir feil å forsøke å «fake» følelser som ikke finnes. Kanskje er jeg kald på enkelte områder, men det får så være.
Vi føler kanskje for lite empati noen ganger, men mest av alt tror jeg vi føler for mye (følelser generelt). For verden kan være nokså overveldende når sanseinntrykk kommer inn i ti ganger normal mengde.
LikerLikt av 1 person
Takk skal du ha. Jeg liker dine tanker om temaet. Det er helt sant at det blir feil å fake, da føler jeg meg nesten som en som selger kroppen sin, les hore. Ja, der gikk jeg visst rett på å føle for mye igjen, gjennom små ting som å være mer følsom utad enn man er, og at det igjen kan gi vonde følelser. Jeg er takknemlig for at du forstår og at jeg og vi kan skrive om sånne temaer uten å bli dømt, i alle fall ikke av hverandre. Nå skla jeg snart ut i duskregnet og fange gråværet. Jeg har lest, skrevet og ventet nervøst på meldinger om hunden min hos dyrlegen. For dyr, ja dyr er dyrebar.
LikerLikt av 1 person
Du er fin og jeg er takknemlig for at du finnes. Håper du har fått fanget gråværet. Her er det strålende sol nå, men mørke skyer ligger faretruende på himmelen. Jeg håper på tordenvær, det er lenge siden sist og såpass trykkende luft at det er sannsynlig.
LikerLikt av 1 person