Jeg prøver å bli teori

Jeg prøver å være en lærebok. Noe enkelt. Noe som kan forstås av en førsteklassing på medisinstudiet, de har jo i alle fall litt iq, meg kan de vel klare å regne ut? Likevel lykkes jeg ikke, med å være bare teori. Linjene mine blir til ordbilder og bilder er opplevelser og opplevelser er praksis. Som når jeg skader meg og må sys sammen.

Mange med Asperger har tilleggsvansker som kompliserer teorien, gjør den vanskelig å forstå og tolke. Man må oversette striper i huden til smerte i sjelen. Man må oversette behov for forutsigbarhet til angstepisoder og kanskje utageringer. Og latskap, må forstås som mangel på å kunne fordele energien sin og fokusere på det viktige. I denne bloggen prøver jeg å oversette symptomene.