kroppen · tilleggsvansker

Livet til en tynn stilk #4

Jeg spiser kjærlighetserklæringer til frokost og binder meg til et ekteskap med sengen rett etterpå. Sånn er det å ha for lite næring og energi til å holde seg våken hver dag. Jeg klarer et par dager i uka uten å legge meg ned til frokosthvil, men så sier kroppen stopp.

Når kroppen sier stopp, trenger det ikke være noen dramatikk. Derfor vet ikke du hvor vondt det kjennes for meg, psykisk, det å mure seg inne i en seng mens andre på min alder triller en barnevogn i vårsola. Asperger syndrom gjør meg også litt lyssky for sosiale settinger.

Videre, må jeg innrømme at jeg står over mange andre gleder også, bare fordi jeg er en sånn tynn stilk. Is for eksempel, det er over et tiår siden jeg smakte is. Det er kanskje 13 år siden. Jeg er litt usikker. Det er en hel ungdom sitt liv, uten is. Nevøen min spiste 5 is på 17. mai. Han er fire.

Jeg kan ikke grille heller. Nå når du planlegger St. Hans, vil jeg heller brennes levende på bålet enn å spise grillmaten. Det er ganske sykt! Jeg er syk, av angst knyttet til anoreksi. Og dette som kanskje virket som en ungdomsromanse med søte blomster og slengkyss, har blitt et destruktivt tvangsekteskap.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s