Når man har diagnoser og/eller er innlagt i psykiatrien, hender det at folk er redde for å snakke med en. De vil ikke trå i salaten, gjøre alt verre (takk for det). Men egentlig ønsker vi bare en alminnelig samtale, om alt som er viktig om sommeren.
Med andre ord, det helt uvesentlige men konkrete og håndfaste vi erindrer fra somre vi har levd. Som is, ferie, båt, badetemperatur, grilling og værmeldingen. Vi er ikke så annerledes, egentlig.
Noen av oss synes sånn riktignok hverdagslig småprat er vanskelig, men knytter du det til noe konkret som prisen på jordbær eller temperaturen i vannet kommer vi ofte på glid likevel. Det er i alle fall min personlige erfaringer.
