En del med autisme/Asperger er perfeksjonister i det de gjør, noen av oss får også en form for sammenbrudd når vi feiler. Jeg utfordrer behovet for å gjøre rett, med å se på hva som faktisk er bra med å gjøre feil. Gjør man feil, føles det bra når man klarer å rette opp feilen! Det blir nesten som en dobbel glede og mestringsfølelse. Man får en seier i det man gjør rett nå samt et rett «svar» i det forsøket som først ble feil. I tillegg får man kanskje et kompliment og rene kinderegget av lykkefølelse. Takk for feilene og manglene mine, de gjør meg mer vellykket i det jeg får til.
Reklamer
