tilleggsvansker · Uncategorized

15 år. Hvor ble de av?

Det slo meg her om dagen, at det er 15 år siden studiestart i Volda, på journalistutdanningen. Juli 2003 lå jeg på stranda og leste Dagbladet. Mamma og pappa var så stolte av meg. Plutselig leste jeg avisa. Jeg pleide ikke det. Og jeg var så kry uti vannet. Mente det hørtes så høytidelig ut: Journalisthøyskolen. Jeg var høy på en fremtid, som jeg hadde oppnådd plass til. Og vet du hva? Jeg lever på den følelsen enda. Et blaff av vellykkethet. Jeg husker jeg satt i en Faddergruppe i august 2003 og prøvde å si noe kult, noe sosialt akseptert, noe å le av. Jeg tror at jeg smilte sjenert.

Jeg sitter på Facebook i dag og ser de andre som studerte med meg skrive for VG og Dagblad, være på TV2 og P4. Jeg ser de har blitt noe, noe jeg hadde lillefingeren min rundt. Så ble det ikke sånn. Mellom fjell og sjø en plass, raknet jeg sammen, smuldret opp, jeg vet faktisk ikke. Jeg ble innlagt. Jeg klarte ikke følge opp studiene. Jeg var på galehus og følte meg mer riktig. Som om jeg var kommet hjem. Men likevel ikke helt – jeg manglet familien min. Jeg manglet selvtilliten min. Jeg manglet utdanningen min. Derfor snakket jeg høyt om mamma, pappa, broren min, hans samboer og min bragd – å komme inn på journalistutdanningen. 

Jeg er en av de som leter etter min identitet og klamrer meg til det normale. Jeg har Asperger, men jeg ER ikke Asperger. Ingen er en diagnose. Jeg går frem og tilbake i tid, og dveler ofte ved studiestart mens mine medelever smiler fra sine yrker. Mine 15 år, hvor ble de av? Jeg har hørt at 90 prosent av oss med Asperger faller utenfor arbeidslivet. I TV2-serien Alle i arbeid som begynner i dag, får vi et ansikt utad.

Reklamer

7 kommentarer om “15 år. Hvor ble de av?

  1. Det ble ikke journalist av deg, men skrivetalentet ditt, og evnen til refleksjon og formidling fikk du brukt likevel. Jeg er så glad for at du startet opp denne bloggen, som deler og informerer og hjelper så mange til å forstå!

    Det er mye dårlig og slurvete journalistikk i media i dag, og ofte spiller media på fordommer isteden for å tilbakevise dem. Da er det godt med kloke hoder som ditt som skriver godt og informativt, og som man kan relatere seg til, og lære av!
    Det er også en bragd å være stolt av – i tillegg til at du kom inn på journalistlinja! 🙂

    Likt av 1 person

  2. Tv2, vg, dagbladet… samme hver dag. Du skriver variert og varmt. Du skriver proft og fengslende. Man tenker etter man har lest dine ærlige, gode innlegg. Du engasjerer og treffer hjerter daglig. Jeg vil si at du har fått mye ut av livet, som du deler med oss som leser. Ydmyk for og imponert over hva du lar oss få innblikk i.
    Kjempeklem ❤️

    Likt av 1 person

  3. Du ble altså ingen journalist, men jammen ble du forfatter! Og du ble en hjelper, en viktig formidler, en opplysningsagent. Jeg tenker at du fyller din plass og er en viktig brikke i det store puslespillet.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s