«Light up blue» Jeg var førsteklassing. Jeg og en venninne satt ved kjøkkenbordet og gjorde lekser. Alt gikk så fort. Vi skulle tegne huset vi bodde i, og jeg tegnet huset mitt blått. Det var rødt, og mamma kjeftet for hastverksarbeidet mitt. Jeg fikk en skyldfølelse og skammet meg over å ha tegnet feil. Løyet… Fortsett å lese Hvis huset vårt var blått
Stikkord: minner
Småfuglene
Jeg har et forhold til fuglene, småfuglene. Da jeg var ungdom, fikk jeg kallenavnet Spurven. Jeg er fortsatt spurven til noen som var glad i meg, den gang. Siden jeg er glad i dyr, mater jeg småfuglene. Jeg har et fuglebrett og masse solsikkefrø. Jeg har ikke julenek, men jar lest at de blir brukt… Fortsett å lese Småfuglene
En rosa tanke
Jeg har tanker som kommer til meg som farger, av og til. Ikke det at alt blir rosa, men likevel blir det på en måte det. Akkurat som alt blir svart/hvitt kan også fargene dominere og bli noe jeg henger meg opp i. Innlegget fortsetter etter bildet. Jeg er glad i gult, gult som varsler,… Fortsett å lese En rosa tanke
Kastanjetanker og et hint av sjokolade
Fiktivt. Jeg så sola gjennom grenene på treet som vokste seg stort og krokete som ei gammel dame med stokk, eller var det en mann det skulle bli, treet? Det pustet sola inn og spyttet nøtter ut etter å ha stått i full, snøhvit blomst mot det grønne. Kastanjer, sa mamma og viste meg nøtter… Fortsett å lese Kastanjetanker og et hint av sjokolade
15 år. Hvor ble de av?
Det slo meg her om dagen, at det er 15 år siden studiestart i Volda, på journalistutdanningen. Juli 2003 lå jeg på stranda og leste Dagbladet. Mamma og pappa var så stolte av meg. Plutselig leste jeg avisa. Jeg pleide ikke det. Og jeg var så kry uti vannet. Mente det hørtes så høytidelig ut:… Fortsett å lese 15 år. Hvor ble de av?
Monument
Fiktivt. Murklossen ruver over hele området, skiller seg ut i «Legolandsbyen» byggefeltet fra sene åttitallet ble kalt. Jeg lurer ofte på hvorfor Block Watne ikke kun bygger i murmateriale når de bygger bolighus, det måtte jo være mer solid og robust mot vær og vind og fri hjelp til Brannmann Sam, men det er liksom… Fortsett å lese Monument
Smilehull
Fiktivt. En dag begynner jeg å høste rips til dessert med vaniljesaus. Det er så surt at det kiler i kinnene og lager hull til smilene og vi lager et pusterom mellom oss når vi setter oss og skal spise noe uten opplyst næringstabell og kaloriutregning. Det skjer etterpå, at vi sitter og spiser i… Fortsett å lese Smilehull
N for nostalgi
jeg går til bursdagen: fjorten år, lyst langt hår på kul paloroid med moderne ketchup og salsa smiler vi billedlig gammeldags «appelsiiin» til fotografen iført høye hæler, nylonstrømpebukser og lånt selvtillit knipser vi etter kelneren det er foreldrene hennes som dekker gavene på hele bordet hurra som var femten år, lyst langt hår klistret på… Fortsett å lese N for nostalgi
Optimist
Jeg gikk fra der jeg stod og kjente vennskap, lukket igjen kjøleskapsdøra og forlot alle drømmene om en venninnekveld med kald hvitvin, reker, sitron og en stripe majones, det er vår nå, kanskje et dryss av dill. - Jeg var aldri en sånn venninne, sier jeg til speilet i gangen der jeg er en mørk… Fortsett å lese Optimist
Fra mamma til narkoman. #desemberfortellinger 6
Jeg hadde ei venninne da jeg var barn. Jeg tror kanskje ikke vi hadde hverandre. Jeg var ikke like viktig for henne som hun var for meg. Hun hadde flere å ta av, og de var mer populære enn meg. Hvem trenger et sjenert mobbeoffer? Men vi var en del sammen, mest hjemme hos henne.… Fortsett å lese Fra mamma til narkoman. #desemberfortellinger 6
aspergerinformator.com 