tilleggsvansker

Harry Potter-arr

Jeg har noen arr på kroppen min. Eller ikke noen; mange. Og mange ville sett forundret på meg om de så meg uten klær. I tillegg har jeg noen i ansiktet. De blekner med tiden, men vil alltid være med meg. De er en del av historien, filmen, bildet, livet, kall det hva du vil.

Historien min, har lært meg å ikke skamme meg. Ikke misforstå, jeg er ikke stolt av det jeg har gjort mot meg. Men på en del tidspunkt, har det vært min måte å takle det vanskelige på. Selvskadingen har absurd nok både nesten tatt livet av meg og reddet meg.

Ofte tenker helsevesenet at det skal være en nulltoleranse for selvskading. Det står jo i helsevernloven at ingen skal komme til skade. Det er selvsagt det optimale, men ikke alltid det gjennomførbare.

Derfor forsøker jeg å se på arrene som et resultat av overlevelse. De bekrefter at jeg er her enda. Det går med noen meter sytråd og et lass av bandasjer. Men hei, her er jeg. Likevel og på tross av.

Reklamer

En kommentar om “Harry Potter-arr

  1. Det er så godt at du er her, og jeg har tøflene til å bevise det, også. Gule og varme. ❤ Ville selvsagt visst det foruten tøflene også, da. Men flotte er de. Minner meg om hjertet ditt, som er godt og varmt. Et hjerte har jeg også tatt bilde av, ute på terrassen min, jeg er nemlig så heldig at jeg har et hjerte i løv som del av utsikten, der man kan se himmelen i midten av, i en hengebjørk som står der så rank. Sender det til deg på melding, nå. 🙂 Og samtidig, her en sang om å lete etter et gyldent hjerte. 🙂 https://www.youtube.com/watch?v=6OrofA5U-lY

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s