Noen ting, hører til historien min. Jeg vil ikke forandre den, men jeg ønsker likevel noe annet av fremtiden. Jeg vil ikke at alt skal gjenta seg slik at det blir en runddans og en historie hugget i sten. Jeg vet jeg liker det forutsigbare, men jeg ønsker likevel at denne historien skal ende bedre. Litt som et eventyr, med så levde de lykkelig alle sine dager.
Men som mange med Asperger syndrom, er jeg realist og forholder meg sterkt til fakta. Historien min er fakta. Journalen min inneholder punkter som har skjedd meg. Men jeg vil med dette oppheve det håpløse, det nytteløse, det statiske. For også mennesker med Asperger kan lære seg å leve på en lykkeligere måte.
Jeg vet at jeg har en tilstand som er livsvarig. Hva gjør jeg med det? Hopper og danser og skriver og fotograferer. Er det ikke vakkert? Som en dans i TV2 sitt lørdagsprogram danset av for eksempel Sophie Elise, før hun trakk seg fra konkurransen helga som var. Jeg har respektfullt og ydmyk anmeldt den nye boka hennes for Voks tidsskrift her, med en historie å fortelle.
❤️
LikerLikt av 1 person