Hverdag

Tomgang: Når jeg ikke har noe å si til bloggen min

Det er ikke hver dag jeg våkner og tenker: Dette må jeg fortelle til noen. Eller til deg. Det kan være ganske tomt i mitt hodet også, om hva som man bør formidle. Og kanskje hva jeg ikke kan si. Jeg trenger et filter, som mange av oss med Asperger mangler. Det handler om det sosiale samspillet og de usynlige reglene. De skrevne reglene derimot, er jeg ganske god på. Jeg kjenner det i storetåa når jeg bryter dem.

Dette innlegget er en brytekamp med meg selv. Det er som om jeg vil si, at jeg ikke alltid har noe å si og likevel høres viktig ut og som en person som har en agenda av viss verdi. Men jeg har ikke ny jobb, ny bil eller bakt en herlig kake jeg viser frem på Instagram. Likevel sitter jeg her, i fullt alvor og spill levende som en pokémon i go-versjonen av spillet, spillet funnet opp av en annen med Asperger syndrom. Det er sånne små finesser vi av og til utmerker oss med. (Teksten fortsetter under bildet.)

Jeg tror ikke jeg har en finesse. Men jeg er utrolig glad i å skrive. Derfor holder jeg liv i opplysningsbloggen min også på dager jeg ikke har stort å opplyse om. Er det noe du lurer på, er det bare å ta kontakt. Ikke det at jeg tror så mange er interesserte i kontakt med meg, men fordi jeg er åpen fordi jeg synes det er viktig at vi kan snakke og skrive og lese om også litt kompliserte, personlige temaer.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s