Hverdag

Hey ho (Freddy Kalas)

Jeg sitter og varmer opp til julestemningen. Hey ho, de tramper oppå taket (…), det er gaver under grana (..), tomtegløgg i krana. Jeg smiler og ler, fordi Freddy setter tradisjonene på spissen.

Jeg er lykkelig. Ikke hele tiden. Men noen ganger, kan jeg smile ved foten til grana, se på lyset i stjerna uten å tenke at jeg i grunn skulle vært død akkurat nå, nei det er helt greit at jeg lever en jul til. Jeg og Betlehems-stjerna.

Hvorfor? For jeg har noen som er glad i meg og jeg er glad i dem. Og i grunnen skylder jeg meg selv å nyte de tradisjonene jeg vokste lykkelig opp med. Mamma tørker støv og setter nissen på trappa, baker julekaker og i radioen er det julemusikk. Kanskje er det Prøysen og julekveldsvisa, ja kom så sett vi oss og sjer.

Tradisjoner er noe mange med Asperger syndrom verdsetter. Det at ting er ved sitt vante. Pappa fyrer på peisen. Også på sykehuset blir det jul. Det er stjerner i filt og pepperkakehus med seigmenn og non-stop. Og det stopper ikke der, for jula har bare såvidt begynt å titte frem. Innlegget avsluttes med et avsnitt under bildet.

Det er enda bare advent, men jeg nyter julestemningen mens den smyger seg som snø og melis og alt blir hvitt og vakkert. Ute er det snø! Det er julestrid, enten man er med på notene eller ei, har vært snill jente, gutt eller bare helt gjennomsnittlig. Kanskje ikke det engang. Men: Hey ho! – Det er jul igjen og aldri får jeg nok. 

Reklamer

2 kommentarer om “Hey ho (Freddy Kalas)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s