I samme båt – når personal og bruker må samarbeide

Så seilet vi hit, på bølgan blå. Hit hvor vi ikke lenger skal stå i mot hverandre som fiender, men samarbeide om tilværelsen min.

Jeg trenger fortsatt at andre jobber med meg, men vi gjør det i litt vennligere rammer. Rammer med bilde, les rom, for livskvalitet. Mange med psykiske lidelser og/eller Asperger kan leve gode liv.

Det er ikke bare jeg som skal forandre meg, nå må også en hel personalgruppe sette seg inn i hvordan jeg fungerer og vi skal sammen virke i hop. Det er fint å seile sammen med mennesker som har valgt å jobbe med meg. Jeg er lønningsposen, men jeg er også en person de har valgt å jobbe med. De kunne valgt noe annet.

Og jeg kunne valgt å gi opp, sparke med bena og nekte å samarbeidet. I stedet ror jeg etter beste evne, skuta som egentlig trenger mange hestekrefter. Jeg blir en hest, så fri og sterk og glad. Ikke hver dag, men i øyeblikk jeg verdsetter.

Ønsk oss et godt seilas i 2019. (Jeg har husket redningsvest).