Bakgrunnen

Alle har en fortid.

Min fortid er preget av kreativitet, tvang, sykehus, og å bli misforstått. Jeg har likevel klart å finne meg selv, alle disse gangene. Enten på skolen som elev der jeg ikke ble sett som meg, og på psykiatrisk der det negative ble problematisert og ingen forstod hvem jeg egentlig vil være.

Jeg vil være hun som får deg til å smile. Hun som får deg til å tenke. Hun som får deg til å reflektere. Hun som bygger opp til forståelse og aksept. Jeg vil være hun du leser mellom linjene, som en vakker bok. Alle vet jo at det er leseren som skriver den viktigste boka. På en måte. Den som forvandler ordene til bilder. Som en fotograf. Jeg vil henge på veggen din eller være skjermbakgrunn.

Jeg er, fordi livet også er vakkert – i fortid og fremtid. Med dette innlegget, vil jeg si at det er håp (tross nevnte fortid). Ikke fordi alt er fantastisk, men fordi bak enhver diagnose står et menneske og kjemper for å (over)leve. Noen ganger mot alle odds, andre ganger i medvind.