Mange med Asperger, har den litt irriterende egenskapen at vi tar det du sier bokstavlig. Noen ganger er det slik du vil snakke med oss, men andre ganger har du ikke ment det du sier så alvorlig. Men det du sa, har jeg allerede respondert på.
Jeg responderer ikke så godt på fraser. For eksempel kan du si kos deg, til meg, og jeg bli sint fordi du ikke kan bestemme hvordan jeg skal ha det. Jeg vet at jeg virker urimelig når jeg konfronterer deg med at du ikke kan bestemme, du mente det jo godt.
Med Asperger, varer ærlighet lengst. Jeg plukker opp detaljer og avslører ofte om noen lyver eller pynter på sannheten med meg. Jeg forholder meg til regler og logikk. Jeg skal begynne å regne mattestykker og forsøke å regne med meg selv. Det skylder jeg meg.
Jeg tror ikke jeg er perfekt, eller mest redelig, men jeg tror at en spade stort sett er en spade når jeg snakker til deg. Jeg er ikke så lett å misforstå, selv om jeg tenker annerledes enn deg.
Jeg tror ikke jeg egentlig tar ting riktig så bokstavelig, men det kan tenkes at jeg allikevel kan ha gjort det, ved endel anledninger. Kanskje. Det blir vel med det som med ironi og/eller sarkasmer; man kan tro at man selv forstår dem, men de gangene man ikke har gjort det, de gangene vet man jo ikke om, hvis man da ikke på ett eller annet vis har fått det med seg, allikevel, at man har bommet. 🙂 ❤ Her en sang av Johnny Cash som jeg liker: https://www.youtube.com/watch?v=dY8_vZXo8oY
LikerLikt av 1 person