Skriving som livbøye

Jeg har noen kommunikasjonsvansker. Det betyr ikke at jeg ikke har noe på hjertet. Det jeg har på hjertet, er også viktig. Like viktig som det er for deg å si fra når du trenger hjelp, er det for meg å formidle behovet. Kanskje til og med i stor grad, fordi jeg har havnet i et psykisk uføre med tanke på helsen min.

Så hva gjør jeg, når jeg mister ordene og synes det er utrolig vanskelig å snakke med andre om følelsene min, som jo som nevnt før er veldig intense hos meg, så intense at jeg ikke klarer å legge de til side?

Jeg skriver. Side opp og side ned. Lagrer dokumenter. Printer ut. Viser frem. Deler. Når jeg ikke vet hvordan jeg skal si hjelp, er det å skrive en reddende livbøye på stranda.