Å være eller ikke være en diagnose

Jeg får ofte høre folk, eller spesialister, forklare meg hvorfor jeg er som jeg er. Men til alle dere, inkludert dem, vil jeg si at jeg ikke bare er en diagnose, eller tre. Jeg er et ansikt på flere tilstander, men Jeg er også menneske med tanker og følelser, akkurat som dere.

Selv om jeg har diagnoser, gjør jeg helt vanlige ting og kan trives med det – som å sitte i senga å se på SKAM på iPaden, du vet den NRK-serien som fikk så mange seere, fullt fortjent. Det handler om gjenkjennbare følelser. Teksten fortsetter under bildet.

Apropos seere, jeg er ikke populær som den serien, men jeg er en person som får oppmerksomhet likevel. Det har jeg blant annet gjennom å blogge om å ha Asperger syndrom. Jeg setter stor pris på at du vil lære meg, og andre som har utfordringer og styrker på samme måte som meg, å kjenne. Teksten fortsetter under bildet.

Så selv om jeg ikke bare er diagnose, er det ok for meg å være et ansikt på noen vanskeligheter, fordi de er en del av meg. Jeg vil ikke gjemme meg og skamme meg fordi jeg er annerledes og noen ganger er veldig høyt og lavt i følelsene mine. Jeg vil bare at dere skal akseptere meg, slik jeg forsøker å godta mangfoldet. For det, er det vi alle sammen utgjør – et stort mangfold.