Tiden som aspie-problem

Dette er et antiklimaks som mange med Asperger syndrom lever med og i, har jeg inntrykk av. Derfor skal jeg ta meg tid til å skissere opp dilemmaet.

Når vi (selvfølgelig gjelder dette ikke alle, men det er en trend jeg har sett noen eksempler på) holder på med noe, kan det være vanskelig å løsrive seg og komme presis til neste avtale. Det kan også være vanskelig å få lagt seg om kvelden, slik at man forsover seg dagen etter.

Men samtidig og parallelt, er det så viktig for mange av oss å følge et tidsskjema, en timeplan, en agenda, en forutsigbar dag. Kommer noen forsinket til avtale med oss, blir vi lett stresset. Jeg får også katastrofetanker da. Som om noen er døde i trafikken, hvis de kommer slentrende fem minutter for sent og ikke har varslet meg først.

Jeg begår tragedie i hodet mitt, og kan bli litt irritert på de som utsetter meg for dette kaoset. Jeg liker heller ikke å komme til «feil» tid selv, da også det forstyrrer døgnrytmen. Jeg vil helst spise presis også. En klokke rundt håndleddet, er en rimelig investering for å beholde oversikten, det samme er mobiltelefonen med sin kalender.