tilleggsvansker

When things feels too much

Det handler om å overleve, nesten for enhver pris, fordi jeg har sett hva livet har å by på. Det er likevel et faktum at jeg er kronisk suicidal. Dette er en kombo det er vanskelig å leve med.

Jeg merker at jeg gjør ting med kroppen for å holde kontroll på vanskelige følelser. Jeg folder hender, klemmer på tomler, ligger i fosterstilling. Og jeg hyler, skriker og banner.

Vil du (noen) tilgi meg? Noen ganger løper jeg min vei. Noen ganger kjefter jeg på deg. Men jeg tror jeg bare er veldig frustrert på meg selv og min måte å takle krav og forventning på (les om PDA her). Mitt selvhat og mangel på fungering, oppsummert.

Etter et slikt sinneutbrudd der jeg skrek faen, begynte å løpe og var fortvilet fordi jeg ble spurt om noe fototeknikk uten å være forberedt mentalt, hadde jeg kameraet rundt halsen. Jeg stoppet opp og fotograferte sommerfuglen dere ser under her. Da kom det noe kontruktivt ut av episoden, tross alt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s