asperger syndrom · Hverdag

Ute i skog og mark

Da jeg jobbet med boka Dømt til å (over)leve, savnet jeg ikke å være ute i frisk luft, med så begrenset utgang som jeg hadde. Advokaten min var forbløffet. Jeg hadde nok med å holde hodet over vannet, skrive og fokusere på å overleve.

Men nå, som jeg bor i kommunal bolig, vet jeg å sette pris på turene jeg får gå. På grunn av lav vekt, er de svært begrenset, men likevel en viktig del av det som representerer livsverdien min. Turene har blitt rutine, og rutine responderer jeg godt på.

Når jeg er ute slik, er det godt å ha intense interesser og et ensporet fokus. For eksempel tenker jeg på skrittene jeg går når jeg går tur, og lar klokken min telle dem. Jeg sparer på statistikken! Noen ganger har jeg med meg kameraet som hjelper meg å fokusere. Da finner jeg blomster og bier og sånn, og synes naturens gang er skjønn.

Livet er ei tynn line å balansere på, metaforisk og konkret. Jeg vet at jeg ikke alltid takler det så bra, og faller utenfor. Men så kan jeg hente styrken fra hjertet mitt, den jeg har samlet opp gjennom å oppleve det gode i menneskene, og reise meg. Gå videre.

Noen ville blitt slitne av tankekjøret mitt og mestringsstrategiene, men jeg sier bare: Kjør på! Jeg vil gå litt lenger. Ut av meg selv. Men jeg kan ikke, for da blir det sonde fort, og det vil jeg virkelig ikke. Jeg vil beholde friheten min. Ute i skog og mark!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s