Hverdag

Religion, tro det eller ei

Jeg sliter en del med min identitet rundt dette med tro, Gud og kristendommen. Jeg er nok på mange måter agnostiker, fornekter ikke men har heller ikke en religiøs personlighet. Jeg er ikke døpt, og er borgerlig konfirmert. Samtidig ber jeg til Gud, når jeg er redd og trenger hjelp i hverdagen min.

Det å ha noen å snakke til, er viktig for meg selv om det sikkert bare er til meg selv jeg snakker, så hjelper det å tro på at noen andre, der Gud, tar seg av at dette skal ordne seg. Selv om jeg ikke er en god kristen, håper noe inni meg at ordene mine blir trodd og at jeg får støtten jeg trenger til å overleve en rekke utfordringer jeg står overfor.

For utfordringer, det møter jeg i livet mitt. Både som menneske og familiemedlem og som pasient og «pleietrengende» møter jeg på ting som er vanskelig å forholde seg til. Med Asperger syndrom er det enklest å forholde seg til det som er virkelig/håndfast, men jeg har lært meg å gjøre bønnene til det konkrete når jeg er redd.

Helt konkret er også Guds hus, alle disse krikene. Noen har trodd og noen har bygget og mange har bedt, la din vilje skje osv. Og andre igjen har forbandet det sviktende, det som gjør at man ikke kan forestille seg at Gud er god eller allmektig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s