Hverdag

Hengende håp

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette. Hvordan jeg i all min håpløshet. Uttrykker håp. For det gjør jeg, i en periode som blir veldig tøff og vanskelig for meg. Jeg håper på et liv verdt å leve, på verdensdagen for psykisk helse.

Ikke fordi det skal bli perfekt. Men fordi jeg kan fylle livet med mening likevel. Det å ta et bilde jeg blir fornøyd med. Redigere og laste opp. Dele og få likes eller komplimenter. Dele et tv-øyeblikk med de som jobber med meg. Ha besøk av de som er glad i meg. Det er et lite knippe mennesker, men mennesker som jeg betyr noe for og som betyr masse for meg.

Det handler om å være en vanlig person med uvanlige utfordringer. Og det er greit. Jeg ønsker å godta meg selv, og at dere leserne mine skal få føle at det er liv laga dette vi holder på med. Med å overleve. Selv om det er fryktelig mørkt nå, vil jeg spre håpet med dere som følger meg.

Jeg tåler å ha det vanskelig, bare jeg får skape noe litt fint innimellom. Som et bilde jeg har tatt.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s