Jeg er en av de menneskene i landet vårt som benker seg (les slår seg ned i sofaen) foran TVen i kveld når realityserien Farmen utspiller seg på TV2. Det å se en serie som har gått i så mange år, gir en deilig følelse av gjenkjennelse. Samtidig er det helt nytt, noe av det som foregår. For deltakerne er jo nye, hver sesong. Og i år tar det virkelig av! Det snodigste kan folk lire av seg, og noen også sabotere med. Jeg blir overrasket, kjenner på frustrasjon og også fornøyelse.
Å observere mennesker, synes jeg er interessant. Se hvordan samspillet er mellom andre mennesker. Lure på hva jeg ville sagt i en lignende situasjon. Ville jeg blitt taus eller sint? Ville jeg tatt til motmæle? Ville jeg blitt forelsket? Ville andre kjent seg igjen i mine følelser? Også er det dette med uærlighet som forbauser og overrasker meg. Hvordan de rett ut lyver til hverandre. Kanskje fordi det er et spill, men hva med i virkeligheten? Er det sånn de er, og dette bare skuespill?
Det som også forbauser meg, er at de blir overrasket om de blir valgt som førstekjempe eller andrekjempe. Det er en konkurranse – et spill – og én person skal ut hver eneste søndag. At det er seg, vil det jo da være en reell mulighet for også i et realt spill. Samtidig, blir de ikke så overrasket om de blir hedret til å være storbonde.
aspergerinformator.com 