Jeg syns det er litt vanskelig med barn, som jeg ikke kjenner. Kanskje representerer de noe usikkert og uforutsigbart for meg. Jeg har skrevet til barn og blitt sint og til og med dyttet til. Det er vondt å fortelle om, selv om det er en del av å være Helene. Det å streve med å forholde seg til andre mennesker, spontant.
Derfor, planlegger jeg halloween. Det kan faktisk godt hende noen barn ringer på akkurat hos meg. De vet ikke at jeg er syk og synes det er vanskelig å handle inn godteri. For dem er jeg hvem som helst. Bare en som bor i nabolaget. Og hun får prøve å gjøre det ålreit å ringe på hos meg.
Derfor, handlet jeg inn kjærligheter på pinne. Alle har papir rundt seg, og kjennes dermed hygeniske å gi bort. Da kan jeg gi en til hver av barna som kanskje kommer i små flokker. Det skremmer meg litt at jeg ikke vet når og hvor mange det blir, men med innkjøpet i orden er jeg i alle fall litt føre var.
