bokanmeldse

Lun og hjertevarm

Svenske Fredrik Backman, som vi kjenner fra En mann ved navn Ove som du kanskje har lest eller sett filmen om, fanget oppmerksomheten min med romantittelen Folk med angst (Cappelen Damm 2019. anmeldereksemplar). Men ikke bare var tittelen interessant for en litt engstelig blogger, boka var også noe helt for seg selv. Den er en ren fornøyelse. Jeg føler meg ivaretatt som leser, og jeg smiler alvorlig men tilfreds mellom permene.

Historien er bygget opp rundt et mislykket ran av en kontantløs bank og et gisseldrama på en visning. Det er en komedie på mange måter, men samtidig er det mye alvor. Alt fra selvmord til skilsmisser. Og da mener jeg faktisk alt.

To politimenn, far og sønn, jobber med å oppklare saken, som rommer et stort og følsomt persongalleri. Ja, en del folk med angst. Eller idioter, som forfatteren av og til beskriver folk som. At vi alle er idioter som prøver å få til livet.

(Og at man av og til får idiotiske ideer som å rane en bank for å skaffe seks-tusen-fem-hundre kroner til ei husleie. Eller engasjerer en mann til å spolere en visning, halvnaken med et kaninhode på seg.)

Boka har setninger som suger meg til seg, som: «Skip i havn er trygge, men det er ikke det skip er bygd for,» «Hun var en hyggelig pyntegjenstand i vinduet, en man tok fram til jul og sankthans» og «Broer er til for å føre folk nærmere hverandre.»

Mens jeg leste, grudde jeg (med beskjeden angst) meg til historien skulle være utlest. Romanen tok liksom så vare på meg med alle de varme menneskene i ulike livssituasjoner, som et spekter av venner mens dramaet utspilte seg. De var mine venner. Fra nå av. Vi må bare gjøre vårt beste, alle vi idiotene og: «plante et epletre i dag, selv om vi vet at verden går under i morgen.»

Dette var en virkelig stor leseopplevelse for meg, der historien åpenbarte seg som et klassisk puslespill-mysterium hvor brikkene etterhvert falt på plass. Jeg er kanskje litt inhabil til å gi terningkast seks fordi jeg er en sånn person med angst som følte meg sett (og mennesker liker å bli sett) i romanen og ville satt pris på sånne rariteter og formuleringer som dette: «Flere burde spørre om man er sulten i stedet for hvordan man har det» (s. 249). Jeg tar meg likevel friheten og setter seks øyne på terningen. De ser meg. Takk, Backman.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s