Hverdag

10 dager før jul

Vi skriver, og tegner, 14. desember 2019 i dag. Denne første julen jeg skal være hjemme hos meg selv og ikke på sykehuset. For å beholde håpet om en fin opplevelse, planlegger jeg slik at det hele tiden er noe å se frem til. Passe på at de jeg er glad i får presangene sine. Se til at plantene springer ut. Tenne stjerna i vinduet.

Når disse detaljene er på plass, kan jeg nyte julen. I mitt julehjem. Det er bare ti dager som gjenstår, og jeg fortsetter å klamre meg til både fakta og myte. For julen er jo på en måte en myte, direkte og alternativt oversatt til fortelling om guder.

Jeg vet ikke hva jeg tenker om juleevangeliet. Hvordan jeg stiller meg religiøst. Men jeg vet at jeg liker barndommens jul med pakker og julemat. Julematen må jeg stå over, anoreksien greier ikke slippe taket av at man skriver, eller tegner, desember. Men jeg KAN servere gjestene mine julekaker. Det kommer jeg til å gjøre.

Andre grep for å skape meg en jul, er å invitere venner på besøk. Det gjorde jeg tre ganger i uken som var! Det var tre koselige besøk, av tre ulike venninner i tre ulike aldre. De ble en blomsterbukett og jeg smiler til oppsatser jeg har ved siden av TVen. Mange med Asperger blir slitne av sosial omgang, men denne gangen fungerte det godt for meg. Vi fikk gitt hverandre presanger og vi er klare til (å feire) jul.

2 kommentarer om “10 dager før jul

  1. «Mange med Asperger blir slitne av sosial omgang, men denne gangen fungerte det godt for meg.» skriver du. Har du reflektert noe over hvorfor det fungerte denne gangen?

    Grunnen til at jeg spør er at en del av de [med AS-diagnose] jeg har møtt ikke synes å ha reflektert så mye over dette, men isteden baserer seg på gjetninger og antakelser om hva sosial omgang er og ikke er. Denne forvirringen kan det finnes legitime grunner til, f.eks. at man har droppet ut av grunnskolen og dermed (1) ikke har hatt tilgang til en viktig arena for å lære seg sosial omgang, og (2) ikke har fått noe godt grunnlag for selvstendig og kritisk tenkning.

    Men begge deler går det faktisk an å lære seg i voksen alder. Kjør debatt!

    Liker

    1. Jeg har reflektert litt over det, og tenker at det har litt med planlegging å gjøre. Jeg avtalte i god tid og forholdene var gjensidige. Det var ikke slik at jeg var tredje hjul på vogna, men likeverdig i relasjonen, kanskje til og med litt hovedperson sm vert.

      Det å få besøk hjemme, gjør at jeg er et sted jeg er vant til å være og trygg på en måte. Det blir ikke så mange inntrykk på en gang, men full tilstedeværelse med meg og besøket mitt. Det var utrolig inspirerende og givende å føle seg akseptert. En aksept jeg kanskje ikke alltid følte på i vennegjenger der jeg kom til kort eller på skolen. Nå har jeg øvd meg litt, og kommet styrket ut av det. Om det gir mening? Jeg kommer sikkert til å bli sliten en annen gang igjen, og kanskje ikke kjenne meg like komfortabel, men sånn kan det være i sosiale relasjoner – også for de uten diagnose.

      Jeg tror også det er en myte ta man trives best alene når man har Asperger. Man trives kanskje best da fordi man slipper usikkerheten, men når det sosiale fungerer har man ofte glede av samholdet. Det gjelder å finne en balansegang mellom selvstendighet og samvær, der man beholder seg selv og din integritet.

      Ønsker deg en god ettermiddag.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s