Jeg løper for tiden, innvendig. Det er en kamp med å spise nok, så jeg når en vektgrense, slik at jeg kan gå tur igjen. Komme meg ut. Se julen i trærne, alle de små lysene. Bli enig med DPS. Planlegge tiden fremover. Feire jul. Den er her snart, om syv dager, bare en uke, timen på dps på julaften utgår, selvfølgelig. Jeg kommer ikke engang til å savne den, håper jeg, for jeg håper å fylle livet med familie den dagen. Samhold. Kjærlighet. Omtanke. Varme. Kanskje har jeg nådd grensen om en uke. Kanskje går jeg romjulstur. Det er så sårt at julen så fort blir over igjen, for jeg har gledet meg så lenge. Til nisser og lys. (La oss nyte.)
aspergerinformator.com 