Trærne holder vakt

Det er så stille i skogen. Trærne rammer inn stiene, menneskene. Hvor er folk på vei? Jeg på den daglige runden. Jeg på den gode, grønne sti. Jeg på våren. Jeg som håper på sommer, sol og sang. Jeg som ikke kan synge. Trærne krever ingenting. Krever ikke sang. Krever ikke en ren A. Bare er der. Stille, med bladene og nålene vibrerende i vinden. Jeg lærer å sjekke vindstyrken på Yr, hvis jeg planlegger noe utendørs. Som en fototur til lørdag.

Hvor er menneskene? De uten hund, de som ikke går tur flere ganger om dagen så den firbente får tisse. Sitter de inne, spiser de pasta så langt lageret rekker, eller går det i ferskt kjøtt fra Meny? Med ketchup på? Eller saus? Innenfor hagen, innenfor trærne og buskene i hekken, der inne bak husets fire vegger? Eller sitter de på verandaen og ser meg passere, gjemt bak blader?

Jeg bare undrer meg. Og nyter stillheten.