Det er en sånn dag, man ikke bobler over av glede. Det er en dag i behandlingsrelasjon der samarbeid er så viktig at jeg nesten ikke tør å snakke om følelsene mine. De er liksom ikke helt som de skal være. De er sterkere, mer intense, kanskje lammende.
Det grønne håpet er likevel der. At vi skal lykkes sammen, personalet og jeg, med veiledning fra psykiateren.
