I det små (gleder)

Det bekymrer psykiateren, at jeg i hverdagen er mye sliten og lei. Derfor tenker jeg at jeg må få lagt frem at ikke alt er kjipt og slitsomt. Mye er faktisk bra. Sånn i det store og hele, er det mange små ting som gleder meg.

Jeg fikk en melding, skal møte en bekjent. Vi deler fotointeressen. Jeg skrev epost med en annen bekjent, i England. Vi deler høytfungerende autisme. Jeg fikk en god latter. Jeg og mamma deler pappaen min. Og så videre. Jeg har med andre ord noen å bry meg om og være takknemlig for. Innlegget fortsetter under bildet.

Og når mennesker kan føles skremmende store og relasjoner sårbare, har jeg kameraet å se verden gjennom. Den blir så vakker da. De små blomstene i klynger. De som strekker seg mot lyset. Jeg som tror på sommervarmen og kler på meg den nye sommerkjolen min, den jeg kjøpte før jeg gikk til psykiateren på tirsdag. Jeg viste den til henne, stolt. Jeg hadde gjort noe normalt for unge kvinner. Kjøpe seg en kjole på Hennes & Mauritz. Jeg var stolt. Se! Innlegget fortsetter under bildet.

Jeg bestiger kanskje ingen store fjell i sommer heller. Men jeg dokumenterer skjønnheten, i det små. Insektene som jeg har lært at hvis vi samler alle i verden, veier mer enn om vi samler alle menneskene på jorden, på blomstene som spretter frem, den viktige jobben de gjør, magien som disse faktaene inneholder, og jeg som vet hvilken blenderåpning som egner seg for å få dem skarpe.