Det er søndag, og i går var jeg ute og tok bilder. Det som slo meg der ute i vakre Hvervenbukta, var at måkene er de samme overalt – og akkurat som jeg husker dem fra barndommen. Og selv om de skriker som Odd Børretzen sang, så er de gode minner for meg. Sitte i båten, rense reker og ha de siklende over hodet på oss. Under her, er de fredelige, og kanskje både mette og fornøyde. Innlegget fortsetter under bildet.
Det er sommer, og selv om jeg ikke har noen ferie akkurat, eller alltid har ferie, så prøver jeg å gjøre hverdagen litt spesiell. Jeg skaper meg øyeblikk jeg fryser med kameraet. Med lang lukkertid, får jeg til og med foreviget fugledansen. Det får meg til å smile. Innlegget fortsetter under bildet.
Det trenger ikke være de store tingene for at de skal danne minner. For noen, kan det være å spandere på en soft-is på Nesset, for andre å gå i kjole på en helt vanlig dag. Eller plukke noen fine blomster å sette i vase. Kanskje spise frokosten ute i stedet for ved kjøkkenbordet.
Det jeg har gjort i helgen, er å fotografere og å reflektere (over livet, vennskap, familie, relasjoner). Ikke ta noe for gitt, men oppleve nuet som noe eksepsjonelt. Som måkenes dans, og å mimre med personalet om rekefest for måker. «Skal ha, skal ha,» sa Børretzen at de sa, eller skrek. Jeg skal ha en bra ettermiddag.
aspergerinformator.com 