Jeg har lest Min døde hund av Joakim Kjørsvik (Kolon forlag, 2019, lesereksemplar). Fra omslaget:
«I en støvete bakgate j Casablanca, snubler forfatteren (…) over en valp til salgs. Tre år senere dør hunden i en annen bakgate på Sagene i Oslo. Dette blir utgangspunktet for en nær og sår diktsamling (…)»
Minner, reiseskildringer, litteratursprang, historiske tilbakeblikk, alt flettes i hverandre og lever(es) som en film av et liv som en gang var. kall gjerne boka ei kondolansebok, der alle hilsener er ført inn, men i hovedsak ført av akkurat eierens penn. Som hundens Nana svinsende hale, svinger han med pennen en sirkel av liv fram for meg som leser.
Dette er en diktsamling å bli øm om hjertet av. Språket er rikt og forfatteren leker med ord og form. Jeg avslutter denne omtalen med et kort dikt (s. 13). som plasserer hundens evner til å utføre og fylle våre behov og forventninger, på en treffende måte. Ingenting er så hengivent som en hund.
«ARBEID
Hva hunder gjør? Hunder
gjør jobben sin.
De gjør.»
