Hverdag · samfunn

Landlig vs. Urbant

Når jeg går tur, er det ganske stille og rolig. Vi hører E6, men det er få mennesker. Det er et lite nabolag, og noen kjenner jeg igjen. Som hun som passer den langhårete dachsen, eller hun som vinker hver gang hun kjører forbi meg. Det gir følelse av å leve i et lite samfunn, som man er en del av. Det setter jeg pris på. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Men jeg liker også at det ikke er så langt til Ski, og at Oslo er innenfor å ta toget til. Det er fint at det er god kollektiv transport, selv om vi ofte kjører kommunebilen i hverdagen, for eksempel til butikken. Det er egentlig litt langt til butikken her, hvis man skal handle litt ting som veier litt. Det blir langt å bære pakninger med seks eller åtte Pepsi Max til fots, for å si det slik. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Noen med Asperger, er ømfintlige på lyder, og er sensitive og vare. Da kan det være godt å bo et sted uten mange naboer eller en trafikkert gate med buldrende trikk for eksempel. Men det kan også føre med seg isolasjon hvis man bor for langt unna andre. Derfor liker og trives jeg mellomtingen her i Ås/på Nordby. Jeg hilser på hun i den hvite bilen, i den grå eneboligen, nesten hver dag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s