
Motiver er to ting. Minst. Men de to tingene jeg tenker på, er 1.: objekter for fotografering og 2.: ting som gjør at man ønsker eller ikke ønsker å gjøre noe. Drar man det langt, så motiv for drap. Men vi har heldigvis stort sett ikke slike motiver som man vil sette til live, men heller motiver for å gjøre gode gjerninger. Som å ønske noe godt for helse eller sosiale relasjoner, vennskap, familie.
Selv om jeg er mye alene med bare personalet, uten venner og familie eller kolleger eller naboer, har jeg relasjoner jeg ønsker at skal være gode for alle parter. Også personalet, faktisk. Jeg vil godt.
Men jeg gjør ikke alltid godt, mot meg selv. For det er slik at jeg skader meg selv i et forsøk på å overleve. Det er slik jeg kan takle livet. Ødelegge noe, for å mestre noe annet. Her ligger det et veldig stort motiv, det å overleve, og det jeg må ofre for å få det til. For at det ikke skal bli for mye av den ødeleggende delen inni meg, sånn at jeg ikke skader meg slik at jeg omkommer.
Motiver er forgrunn og bakgrunn. Motiver er det som driver oss. Det vi operer utifra. Og så lenge man har motiver som gir mening, fortoner døden seg mer diffust i bakgrunnen og man kan leve litt videre. Komme videre med livet sitt, fordi det er dette vi jobber (lever) for.