Vi omgir oss med titler. Det være seg som ansatt eller familiemedlem. Fru, frøken, administrativ leder også videre. Jeg er datter, frøken, søster, tante – og skribent, forfatter, (hobby)fotograf, blogger. Og i dag skal jeg «snakke» litt om hvordan jeg knytter selvbildet mitt til å være fotograferende menneske, i dette innlegget.
Som du ser, knytter jeg fotograferingen så nært til min identitet at jeg har tatovert meg på Oslo Attitude Tattoo, for seks år siden og still(bilde) going strong. Det er et tidløst kamera, som jeg tror alltid vil stå seg – selv om jeg personlig bruker et moderne, speilløst systemkamera (Canon R). Jeg har også jakke med Canon logo, olivengrønn, og to t-skjorter med kameramotiver. Jeg elsker å kle meg i min lånte identitet – den jeg låner fra fotokunsten og fotojournalismen. Identiteten er et sterkere jeg.
Når jeg har med meg kamera når jeg er ute, føler jeg at jeg er mer komplett. Som om jeg får kontakt med meg selv og de jeg omgås eller ferdes rundt. Det blir lettere å henvende seg til andre. Også har jeg nettopp fotoklubben som min sosiale arena. Det er der jeg våger å være meg selv og dele erfaringer med likesinnede. I går hadde vi nettmøte på Zoom med temaet månedens bilde, kvalitetstid. Og slik tid vokser ikke på trærne, og blir satt veldig stor pris på hos meg. Jeg våger også å tro, at bildene og det sosiale betyr noe for de andre fotografene også. Vi skaper og vi er.
aspergerinformator.com 