Jeg er sensitiv for lukt. Her om dagen, ble jeg helt satt ut av jordbær-lukt, med masse sukker, sånt billig («syntetisk») syltetøy vet du, i bilen. Det fiste seg at det egentlig bare var lacerol med kaktus, de pastillene. Men jeg ble veldig påvirket, og måtte nesten le litt av meg selv.
Å være var for lukter, gir meg også mange gode minner. Som lukten av vafler, jeg glemmer aldri stundene med vafler som barn, der jeg kanskje hadde fått steke etter at mamma hadde laget røra. Hvor stolt jeg kjente meg da jeg bar fatet med vafler inn i stua, og serverte hele familien. Det fremkaller lukten.
«Jordbærsyltetøyet» lacerol gjorde at det ble en lang samtale før de ansatte forstod hva som kunne være lukten. Men vi fant det ut, og jeg ble glad. Som om det var en manglende puslespill-brikke jeg fant. Eller, vi fant. Sammen. Som om alt gikk i hop.
aspergerinformator.com 