asperger syndrom · tilleggsvansker

Selvmotsigende

Jeg har noe inni meg, som stritter i mot hverandre. En slags indre krig. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg virkelig vil leve! Samtidig kan jeg også erkjenne at jeg planlegger å ta livet av meg ganske ofte. Som om jeg trenger den døden, for å (over)leve.

Mange med asperger
er kjent for å være ærlige og direkte. Det er også jeg, og min åpenhet kan nok av og til skremme og overraske noen. For jeg er jo også så stille, pliktoppfyllende og balansert. Hvordan kan jeg plutselig miste kontrollen og bli «gal» og suicidal?

Og hvordan kan
et menneske som føler så intenst – er så full av liv – planlegge, både langsiktig og kortsiktig, selvmord? spør du kanskje. Og jeg vil svare. Jeg tror jeg trenger denne dobbeltheten for å klare å velge å leve. At jeg trenger det vonde, å ha det vanskelig, for å føle jeg fortjener livet. Dette er selvsagt ingen absolutt fasit. Og den kan bli riktig skjebnesvanger for meg. Men jeg velger å innrømme det for meg selv. At jeg lever (og dør) et dobbeltliv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s