Jeg har lest Kohts bok av Joachim Førsund (lesereksemplar fra forlaget, Gyldendal 2020). Og hvilken fest av et sterkt menneske! Og like fullt for en sårbar og skjør fortelling.
Her forteller Koht alt som er å si. Både om eget liv og valg på veien, og familiens historie, Hun er ikke bare åpen om kreften, men også om alkohol i familien, eget kokainmisbruk og bipolar lidelse. Som Koht sier:
«(…’ Hvis det skal være noen vits med denne boken nå, etter alt jeg har vært gjennom, og mens jeg ennå lever, så kan jeg like gjerne fortelle alt.»
Fra coveret
Koht er åpen om alt dette som har gjort andre bekymra og utrygge, utilpasse og slitne. Og om det som skjer når man plutselig blir høye på seg selv og tråkker i frukten på en hagefest med masse forlagsfolk og kjendiser. Den sjokkerende oppførselen utad og kaoset og forvirringen på innsiden. Det å ikke spise, ikke sove og ta masse kokain. Alt sammen har vært livet hennes.
«Du skjønner det litt, men ikke helt, for du har ikke vært der jeg er. Når livet kanskje skal ta slutt, så omfavner man hele livet, alle sider ved det.»
S. 17
I prosessen har hun og Joachim også laget podcast sammen, om å leve. De har blitt godt kjent med hverandre og dialogen deres gjennom boken, forteller meg en hel del om Christine og hvordan hun virker på andre mennesker. Hvordan hun forundrer men også treffer. Christine har et mantra:
«Inni hvert eneste menneske er det en diamant som lyser. Selv om den kan virke litt matt av og til.»
S. 118
Denne boka er ikke som andre bøker. Den forteller om lidelse på en sprudlende måte. Jeg smiler mens jeg leser, på flere steder i boka. Selv om det er alvor, er det fortalt på en måte der man kjenner på gjenkjennelse selv om man aldri har levd slik Christine har. Det er noe genuint og menneskelig.
«Kjenner du til Jobs bok? Den handler om Job, som blir satt på prøve av djevelen. (….) Jeg blir utsatt for test etter test. (…) Du har kanskje sett det maleriet der djevelen heller Estensen væske over Job. Sånn føles det noen ganger. Kanskje denne boken kan hete Koths bok? «
S. 235
Kohts bok er en beretning som jeg tar med meg videre inn i hverdagen min. Et menneske blir skrevet inn i livet mitt, fra nå av. Et menneske er aldri bare det man ser, og det får Førsund fram her. Helt i toppskiktet hvis jeg skal tenke terningkast. Les en bok om kampen mot døden og det vanskelige livet, og bli glad.
«Så lenge folk skjønner at jeg egentlig er snill, så er det greit, sier Christine. Så lenge folk skjønner at jeg ikke er stolt av alt jeg har gjort.»
S. 258
aspergerinformator.com 