Mange er glade for å føle glede. Det ligger vel i ordet, såpass skjønner jeg. Jeg er ikke dum. Jeg forstår. Da kjenner de at det er godt å leve. Det kan være små og store ting som gleder dem, men følelsen er uansett grunnleggende god.
Når jeg føler glede, mister jeg noen ganger fotfestet. For det er så mye som er vanskelig å håndtere, at gleden blir noe skremmende. Noe som rokker ved tilværelse, skiller seg ut fra normalen.
Men det er verdt det, tross alt. Kjenne smilet bred seg i ansiktet og møte gjensidig glede med de jeg er glad i. Selv om jeg er aldri så redd inni meg, klarer jeg ikke la være å bruse med fjærene og smile med tennene – når jeg er glad.
aspergerinformator.com 